ER DET MULIG å yte god service og servere fantastisk mat mens det koker i lokalet? På Sumo er svaret ja.
– Er dere klare til å bestille?
Ungdomsversjonen av Smith og Smule hadde sittet ved vindusplassene på Sumo i kun få minutter før en tredje smørblid servitør dukket opp. To ganger før hadde de bedt om mer tid til å bestemme seg.
– Denne gangen tror jeg vi er klare, svarte Smith.
Lokalet var smekkfullt, og servitørene hastet rundt, mens gjestene forsøkte etter beste evne å overdøve hverandre. Stemningen var like høy som lydnivået.
SMITH VALGTE en «Sumo scampi tempura» til forrett, mens Smule tok en «Tom Yum-suppe». Scampien smakte nydelig sammen med chilimajonesen som var til, og suppen var en bombe.
– Denne var sterk! gispet Smule mellom skjeene med nudelsuppe.
Smith nølte da hovedrettene skulle velges. Han hadde lyst til å prøve sushi, men hans eneste tidligere møte med den japanske nasjonalretten, var en lunken wasabi. Han bestemte seg for å lytte til den blide servitøren, som fortalte utfyllende om de forskjellige sushitypene og hva som passet best for en novise.
– Jeg tror servitøren vår kunne overtalt enhver, mumlet Smith etter at han hadde bestilt to biter lakse-nigiri i tillegg til hovedretten sin, «Hot Pot»; kongescampi, biff, kylling, grønnsaker og shanghaisaus. Smule på sin side tok to biter med nigiri av kokt reke og «Sumos rød curry».
Til det hele valgte de to hver sin øl fra Østen; japanske «Kirin» og singaporske «Tiger». Smule ville også prøve japansk risvin, så de bestilte en liten flaske «Masumi Karakuchi Gold Sake» på deling.
–DENNE VAR STERK og god, men ikke slik at smaken overdøves, sa Smule om sin røde curry. Smiths «Hot Pot» var en blandet opplevelse. Rekene og kjøttbitene smakte godt med shanghaisausen, men det hele var preget av bønneskudd og revet gulrot.
– Lurer på hvorfor maten alltid skal gjemmes bort bak bønneskudd? lurte Smith.
Resten av tallerkenen var fortreffelig, med unntak av de seige bitene tofu som gjemte seg blant kjøttet.
– Husker ikke å ha lest noe om tofu på menyen ... undret Smule og tok en slurk av den oppvarmede saken som overgikk alle forventninger.
Til dessert fikk Smith servert en fantastisk appelsinsorbet, mens Smule fornøyd kastet seg over sin meget gjennomførte crème brûlée.
Et festmåltid for snaue tusenlappen!
Enig med vår anmeldere Smith og Smule? Si din mening her.