– JØSS! HER MÅ gjennomsnittsalderen være under 15, utbrøt Smule forbauset.
Zupperia var fylt til randen av barnevogner, mødre og skallete små hoder da Smith og Smule ankom en regntung septemberdag. Slikt blir det mye lyd av.
– Bare koselig, det, mente Smule. – En fin kontrast til alt som er for gammelt på dette stedet. Menyene, for eksempel.
Zupperia trenger fornyelse, ingen tvil om det. Menyene er så slitte at de knapt er lesbare. Fluer i vinduspostene vitner om at støvkluten har vært gjemt bort en stund.
– Men maten er god her, især suppene, som alle er kokt på ordentlig kraft, sa Smith.
– Og konseptet med en skikkelig suppemeny er enestående, sa Smule og konstaterte at hun kunne velge mellom hele 11 supper. I tillegg til massevis av lunsj— og hovedretter fra ulike hjørner av verden.
VALGET FALT på en av favorittsuppene hennes: Tom Ka Gai. Smith bestemte seg for å prøve seg på et av husets smørbrød.
Smiths åpne smørbrød var gigantisk. En voksen lun bagett med aioli, store stykker salat, agurk, paprika og rødløk, toppet med parmaskinke og revet parmesan.
– Ingenting å si på grønnsakenes friskhet, men jeg savner litt god olje og eddik, eller mer aioli. Retten trenger å piffes litt opp, sa Smith.
Det hjalp riktignok litt at det var smurt pesto rundt tallerkenkantene – det var bare så altfor lite.
– Og en annen ting ..., sa Smith mellom munnfullene, – ... er at jeg er lei av å spise parmaskinke som har vært vakuumpakket. Så mye parmaskinke som det serveres rundt om på byens restauranter, skulle man tro at det måtte gå an å få den nyskåret!
SMULE FIKK SERVERT en rykende varm suppe som duftet vidunderlig av ingefær, lime, koriander, kokosmelk, sitrongress og andre godbiter fra Østens kjøkken. En raus porsjon, servert med nudler, som dessverre hadde kokt for lenge. Suppen ble servert med kylling i store biter, samt biter med sopp, rødløk, agurk, paprika og gulrot. Alle med god tyggemotstand.
– Nydelig! Suppen har en herlig, lang ettersmak, men jeg savner litt sting på slutten, sa Smule.
Hun var redd kakene som sto i kjøledisken skulle være tørre, men tok sjansen likevel. Men både cappuccinokaken og gulrotkaken var søte og saftige, sistnevnte med en herlig ettersmak av kanel. Synd, da, i en slik lykkestund, at Smules espresso ble servert lunken.
Enig med vår anmeldere Smith og Smule? Si din mening her.