Etter Bergens tørreste og vakreste høst på 75 år, er regnet tilbake. Det pisker mot rutene av Tranchers nye lokale, vis-à-vis kinoen i Magnus Barfots gate. Dette er Tranchers tredje avdeling, og den første utenfor Oslo.
Det intime lokalet strekker seg over to etasjer. I kjelleren er det et lite toalett og en kubås fylt med vinflasker. Det er oppe på galleriet magien skjer, blant smijernslykter, trelamper og en elegant lysekrone. Det rustikke lokalet er bygget av murstein og grove treplanker. Her flakker det romantisk i stearinlys og lykter mellom bordene, mens det siver en høstlig blanding av Sade, 90-tallsrock og indiepop ut av høyttalerne. Det er kaldt ute, men her inne er det lunt og hyggelig.
Trancher spesialiserer seg på entrecôte, og er en renspikket biffrestaurant. Navnet kommer fra den franske betegnelsen for å skjære opp kjøtt. Du kan velge mellom tre forretter, ulike tilbehør til kjøttet og tre desserter. Det er et lite utvalg, men med stor nok variasjon til at det ikke oppleves som begrenset.
På det oransje fatet mitt ligger en fargerik rett av tynnskåret kamskjell laget på asiatisk vis, svømmende i mangosaus og dekket med ingefær, chili, lime og hakkede korianderblader.
Retten foie gras terrine på andre siden av bordet er laget med en portvinssaus, syrlige epler, hasselnøtter og knasende toast. Det smaker virkelig godt. Spesielt siden servitøren nekter å la oss smake retten uten en slurk av en søt auslese-vin.
Kjøttet Trancher spesialiserer seg på er nakkestykker fra Prima Jæren som tilberedes over lang tid på lav temperatur. Kjøttstykkene skjæres deretter opp i tre størrelser: liten på rundt 150 gram, medium på ca. 200 gram, og stor på rundt 280 gram.
Stekegraden anbefales på medium, fordi det gir en saftig entrecôte med en myk konsistens. Kjøttet er nesten uten motstand og smelter i munnen. Smakene er rene med kun et hint av de ferske persillebladene.
Flere ganger i løpet av kvelden glimter servitøren til når han uoppfordret anbefaler smakskombinasjoner vi kanskje ikke ville ha valgt selv. Når jeg ikke klarer å bestemme meg for hvilken saus jeg skal velge mellom bearnés og rødvinssjy, gjør han det enkelt.
– Jeg tar med én av hver til deg. Bearnésen er nemlig helt klart best til pommes frites, mens rødvinssjyen er best til kjøttet.
Det oppleves raust og hyggelig når sausene er inkludert i prisen for kjøttet.
Prisene på tilbehøret er veldig lave, noe som gjør det mulig å velge mye forskjellig. Disse rettene serveres som små deleretter. Det er lett å se hva vi liker best. Skålen med grønne bønner, av lettkokte sukkererter og aspargesbønner, er tom før servitøren rekker å snu seg. Soppen med balsamico blir stående. De bakte rotgrønnsakene med rosmarin er søte, og passer overraskende godt sammen med trøffelsmøret. Pommes fritesene er en positiv overraskelse av perfekt sprø, knasende små potetbåter. Som lovet slukes de med den tykke bearnésen, balansert mellom eddik og fersk estragon.
En venn av meg definerer god service som at du får mer enn hva du forventer. Det er en fin beskrivelse for oppvartningen vi får hos Trancher, av en servitør som hele tiden gir det lille ekstra. To ganger blir jeg sittende litt alene. Da kommer han bort for å fortelle om bakgrunnen til produktene.
Da vi bestemmer oss for å prøve ostetallerkenen med tre franske oster, mener han det blir best med en smak av suternes, og henter nok en gang en liten smak, selv om vi ikke ber om det. Tannpirkerne settes på bordet idet siste bit av biffen svelges unna.
Servicen er omtenksom helt til siste slutt når døren åpnes på vei ut etter to desserter av mørk sjokolademousse med bær og en enkel crème brûlée.
Det har skjedd en endring i Neumannsgate. Der kebab og smågodt har regjert, kommer det nå flere og flere restauranter. Det er perfekt når du skal på date. For middag og kino hører sammen som hånd i hanske.
Hos Trancher er det romantisk stemning, saftig biff og god service. Her kommer det til å bli fullt.