Basal bistro

FRANSK OG NORSK: Pascal har en uformell atmosfære. Og maten - som har en tydelig fransk grunnprofil, med lokale ingredisenser - er av god kvalitet.

I flere tiår har kunst- og kulturhotellet Neptun vært kjent for sine to franske restauranter: Den gastronomiske restauranten Lucullus med hvite duker, og den mer hverdagslige bistroen Pascal Mat & Vin.

Når Lucullus nå har stengt dørene for vanlig restaurantdrift, står Pascal igjen alene som det gastronomiske alibiet for Scandic Neptun.

De intime lokalene i front av hotellet har utsikt til både Berstadhuset og et urbant trafikk-liv. Det kan virke som de store vinduene gjør rommet vanskelig å varme opp, men visuelt tar de inn det pulserende livet utenfra og gjør det lune lokalet åpent og levende.

Tapeten på veggene er mørkegrå med store lyse blomster. Den er krevende og litt utdatert. Sammen med stripete sofaer og store, brune lamper skaper den en uformell atmosfære.

Maten har en tydelig fransk grunnprofil, med norske, lokale ingredienser og en internasjonal tvist.

På menyen finner du stekte kyllingbryst med risotto og bakt kveite med urtecrust. Forretten av taskekrabbe har en asiatisk vri med hele korianderblader og sprø vårruller. En skje med gulrotpuré danner fundamentet for retten, og trekker en linje mellom krabbekreasjonene og de tre syrlige tomatformene, som er skummet, syltet og soltørket. Retten er sprikende og ikke helt i harmoni.

Forretten av oksehale og and er derimot godt sammensatt av knasende teksturer og en smeltende varme. Oksehalen serveres som en fritert terrine på et lunt steinfat. På siden hviler en feit og myk andelever. Pureen av brent løk har en dyp bitterhet og en fylde som drar i samme retning som kjøttet. Syltet sjalottløk bidrar med noe friskt. Her er det kun vinen som forstyrrer de balanserte smakene.

UNDERLIG VALG: Anmelderen synes det er rart at Pascal velger å fremheve hotell-burgeren på menyen, heller enn restaurantens særegenhet.

Servitøren vår er hyggelig og imøtekommende, men ustø når det kommer til vinen. Først anbefaler han en lett rødvin til oksehalen. Så, et par sekunder senere, kommer han tilbake med en fyldig og fruktig chardonnay i stedet. Til krabben anbefaler han en riesling fra Alsace. Det er ingen av forslagene som treffer. Heller ikke Chablisen som anbefales til dagens fisk av lange, passer. Fra en restaurant med vin i navnet forventer man mer.

Til hovedretten av lam kommer vi endelig i mål med en passende vin. En spansk Rioja med middels tanniner og mørke bær klaffer godt med den markante smaken i kjøttet. Stykkene av lammerygg er saftige og serveres med potetpuré, stekt grønnkål og ulike former av fargerike beter. Dette er en klassisk vinner, med rene høstsmaker.

De krøllete menyene beskriver innholdet kort med enkle ord. Som sjokolade. Det viser seg å være kort for sjokoladekake med sjokolademousse på toppen. Kaken er mektig, og serveres med intense sukker-lagrede kirsebær, en fløtemyk, hjemmelaget vaniljeis, ferske bær og mynte. Créme brûléen er også mektig, med rike smaker av eggeplomme og vanilje. Den serveres med samme tilbehør som til sjokoladen. Dessertene er enkle og velsmakende i store porsjoner – som man forventer av en bistro. Men både utvalget og utformingen er forutsigbart og kjedelig.

Pascal Mat & Vin er en del av det kulinariske nettverket Smak av kysten, sammen med sterke aktører som Bekkjarvik Gjestgiveri, Colonialen og Solstrand.

At restauranten og hotellet velger å fremheve hotell-burgeren på menyen, heller enn restaurantens særegenhet synes jeg er et rart valg. For bortsett fra dessertene, er maten på Pascal av god kvalitet. Det er først og fremst kunnskapen om vin til mat, og effektiviseringen av servicen som er restaurantens største utfordringer.