Meny: Restaurant og kafé
Profil: Norsk hverdagsgourmet
Pris: Boller/lapper: 35kr, lunsj og middagsretter: 95 – 250kr, meny med 4 retter: 700kr, vinpakke: 625kr, Ulriksbanen t/r 160kr.
Kort oppsummert: Underbemannet restaurant med fokus på norsk mattradisjon.
Fjorårets rekorddårlige vær var avgjørende for konkursen for Sky:skraperen i februar. Et helt svangerskap langt dryppende regn, ga ny nedbørsrekord og lavere omsetning for flere restauranter i Bergen. For når det først er dårlig vær, er det best å holde seg hjemme.
Men det kan være værhardt på solskinnsdager også, og da først og fremst for servitørene. For når solen skinner, strømmer det folk til restauranten. I dag er en slik dag. Byen glitrer utenfor vinduene, og servitøren vår svømmer. Han og en ensom kokk styrer alene, og de er utvilsom for få. Midt i høysesongen for Ulriken bør restauranten være på sitt beste.
Det er rundt 30 mennesker i lokalet. Noen er sportskledd, og vil bare ha seg en bolle. Vi og et litt større selskap har bestilt bord for en bedre middag. Skyskraperen er et allsidig sted med et hytteaktig lokale som kler byfjellet. Restauranten er stor og avgrenset nok til å takle variasjonen i klientellet. Men for de to som er på jobb, blir oppgaven uoverkommelig.
Det tar en time før forretten er klar. I mellomtiden får vi to små appetittvekkere: pannekaker med sprøstekt løk og potetchips med urter. Slik begynner Ulriken by night-eventyret, det nye middagskonseptet til Sky:skraperen bestående av fire retter.
Les også.
Kålsuppe er første rett ut. I bunnen av skålen ligger lettbrente, knasende biter av kålhode. Flakene er pyntet med gjøksyre. Vår servitør heller suppen forsiktig fra en stålmugge over i skålene. Suppen er behagelig mild og balansert i smaken, men konsistensen er ubehagelig kornete. Suppen burde vært silt for en renere opplevelse.
Servitøren er forsiktig, men høflig. Han beholder fatningen selv om han ikke rekker rundt. Samtidig er han usikker på hvordan han skal håndtere enkle, men alvorlige situasjoner. Som når brødet vårt er fult av eggegule fordi det er kuttet med en skitten kniv. Først virker det ikke som om han forstår problemet. Deretter forsvinner han med brødet. Det blir verken erstattet eller kommentert.
Vi blir igjen sittende og vente lenge før neste rett dukker opp. Speket laks er dekorert med fennikel, beter og reddik. Den lettbrente smørsausen er smakfull og bidrar med fett til grønnsakene. Retten har for mye salt, men gjør at vi et lite sekund glemmer hvor lenge vi har måtte vente.
Vinen til laksen er laget av den franske familien bak Domain du Tariquet, som er kjent for å lage en av de mest solgte hvitvinene i Norge. Vinen vi får servert er svært fruktig og aromatisk. Den er enkel, men godt følge til fisken. De neste vinene skal også vise seg å være nokså søte, men gode valg. Blant annet blir vi kjent med Moscato til australske Innocent Bystander. Den er perlende, med en sommerlig frisk smak av jordbær og rabarbra.
Les også:
Men før vi kommer så langt, er det tid for slakterbiff. Eller nyretapp, som det også heter. Dette kjøttstykket er kjent for å være en delikat hemmelighet, fordi det er lite brukt og veldig smakfullt. Vår versjon er dessverre i overkant seig og vanskelig å skjære, selv for et stykke som skal ha grove fibre. Da hjelper det lite at retten ellers er velkomponert og smakfull, med tre variasjoner av jordskokk, sjysaus og poteter.
Middagen på toppen av Bergen avsluttes i tråd med naturen: hylleblomstgéle servert med søtede jordbær, sorbet og rabarbrakompott. Retten har akkurat det som skal til for å fjerne en dårlig bismak fra et måltid med mye rot. Men på dette prisnivået bør hele gjennomføringen være upåklagelig. Det er den ikke, for servicen er treg og har lite kunnskap, toalettene er ikke blitt rengjort, og prisen stemmer ikke overens med menyen på nettsidene. Menyen er god, men maten bærer preg av et forhastet personale.
Med bane opp og ned fra fjellet, og en utsikt man bare kan drømme om, har Skyskraperen kulissene for en fantastisk middagsopplevelse. Nå er det bare crewet som mangler.