Neumannsgate 7
Meny: Italiensk tradisjon til lunsj og middag.
Profil: Eksklusiv familierestaurant.
Pris: Forrett 120–180 kr, Primi 90–200 kr, Secondi 230–380 kr, Dolci 90–130 kr.
Kort oppsummert: Hverdagslig italiensk mat i solide, pene lokaler.
Amici Miei betyr mine venner på italiensk. Ifølge grunnleggerne er restauranten ment som en gave tilbake til bergenserne, etter over 25 år med god mottakelse. Den skal være et sted for Youssef Mohsens og Massimo Galluzzis venner. Og et sted for dine venner.
På kjøkkenet står de italienske kokkene Frederico og Nico bak grytene og koker tradisjonsrik italiensk mat.
Jeg må nesten begynne med å beskrive lokalene, for Amici Miei er vakker. Den nye restauranten er dekket i lyst treverk og marmor. Grønne innslag på vegger og i pynt gjør lokalet lyst og rent. I alle vinduene står det oliventrær. De er vel å merke uekte, men det gir en god stemning. Bordene er dekket med duker, akkurat slik Massimo vil ha det, ifølge ryktene. Det er old school. Tradisjonelt.
Les også:
Men resten av innredningen er moderne. Det henger en klynge varme lyspærer uten skjerm i taket. På gulvet står det brede, dype skinnstoler. Bestikket er lekkert og elegant. Det er også vinrommet i underetasjen.
Amici Miei serverer både lunsj og middag på samme vis som i Italia. Med focaccia, pizza, carpaccio og suppe på dagen, og de klassiske fire trinnene på kvelden. Menyen er delt inn i antipasti, primi piatti, secondi og dolci. Utvalget er tilsynelatende variert nok, men prisene er høye. Samtidig er porsjonene på middagsmenyen rause. Det er ambisiøst å gå for fire retter.
Tallerkenen av antipasti er større og mer variert enn hva jeg hadde forventet. Det er en positiv overraskelse. Her får du fem typer ost med ulik tekstur og modenhetsgrad, to skinker, to salami-varianter, store grønne oliven og syltet paprika. Focacciaen som jeg får ved siden av, er dampende og fersk.
Den andre forretten, Insalata del contadino , er diger og et sammensurium av mange ulike ingredienser som harmonerer i mer eller mindre grad. Salaten har ni ulike komponenter og et sprikende smaksbilde, med vaktelegg, granateple, rødløk, andebryst, ertepuré, rødløk og mer. Det er for mye. Både i smak og størrelse.
Les også:
Restauranten er så ny at saltbøssene ikke er pakket ut av plasten. Men ut må de, for begge pastarettene trenger salt for at smakene skal åpne seg. Tagliatellen med trøffel og steinsopp er en god rett. Men raviolien med mozzarella og paprika er for søt, ensformig og mild. Den trenger noe som gir mer smak, mer variasjon.
Ossobuco er en tradisjonell italiensk spesialitet. En deilig, rik gryte laget på kalveskanker, grønnsakskraft og tomater. Den er rik og dyp i smaken, men retten blir dessverre ødelagt av en risotto med safran. Begge komponentene er sterke karakterer, og det er ikke plass til begge på samme fat. På menyen står det at gryten skal serveres med grønne erter og potetpuré. Det ville jeg holdt meg til.
Les også:
Amici Miei serverer egenimportert vin fra Emilia Romagna til maten. Det er spennende fordi du får prøve noe nytt, og det understreker at utvalget er gjennomtenkt. Men utvalget er for lite og ikke utpreget spennende i smakene. Her bør man utvide vinlisten og servere vinen på en lavere temperatur.
Den ene desserten er antagelig en av rettene jeg kommer til å huske fra 2016. Sebadas heter den. Sebadas er butterdeigsputer fylt med en mild peccorinoost fra Sardinia. De serveres varme med flytende honning og et melisdryss på toppen. Det er enkelt og virkelig godt. Og akkurat passe søtt. Ifølge servitøren er retten fremdeles under utarbeiding, men jeg synes denne var strålende. Tiramisuen var også god, men voldsom etter et tungt måltid.
Amici Miei har for mange ingredienser i noen av rettene sine. Både salaten og indrefileten med grønnsakslasagne, rødbetpuré, chips og sopp må strammes inn og defineres. Samtidig bør hovedrettene prises ned. Klarer de det, og samtidig får et bedre utvalg av viner, blir dette et flott sted for den eksklusive hverdagsmiddagen.