Byvegen 921, Syfteland
Meny: Fast food og norsk/amerikansk husmannskost
Profil: Amerikansk diner
Priser: Hovedretter 119-159 kr, Spesialiteter 159-299 kr, Desserter 28-99 kr.
Kort oppsummert: Veikro med unikt lokale og standard mat.
Det ser ut som den gule, amerikanske skolebussen har rygget rett inn i restauranten. Baklysene er fremdeles på. Inne hoies det fra et fotballag av unger. Her er det bursdagsfeiring, og etter lydnivået å dømme, en kjempesuksess.
Men det er ikke bare barn som trives. Dørene rennes ned av MC-folk, kjærestepar, småbarnsfamilier, voksne venner og syklister. De skal også trives. Det sørger personalet for. Damen som tar imot bestillinger, tar på seg sin strengeste maske og marsjerer mot bussen.
- Dere må bruke innestemme her. Det er ikke lov å skrike.
Da blir det orden.
Les også:
Alt i restauranten er gjennomtenkt i amerikansk kaféstil. Vi sitter i en klassisk rød dinerbås rett ved jukeboksen. I ekte skinnseter med restaurantens egen logo og slagordet «Keep on rockin’». Servitørene bærer svarte og rosa uniformer i samme dinerstil. Denne trenden følger hele veien inn på toalettet. For her er dosetene laget av elgitarer.
Som amerikanske dinere er kjent for, er det en forholdsvis kaloritung meny som møter oss. Her er det hamburgere, spareribs, pannekaker og nachos. Men en diner har gjerne mer enn bare fast food. Slik er også utvalget hos ER-AN. For her finnes også retter som fjellørret, reinsdyrkarbonader og kjøttboller. Fokuset på husmannskost som alternativ til den typiske veimaten, er hyggelig.
Over jukeboksen henger et bilde av Elvis, rockekongen i Memphis. Byen som er kjent for sine grill-tradisjoner og som er opphavet til den kjente Memphis barbecueburgeren. I teorien er denne burgeren en herlig blanding av bacon, løkringer og barbecuesaus. I praksis lever ikke ER-AN sin versjon opp til forventningene.
Ved første øyekast ser burgeren tynn ut. Brødet er industrielt og luftig, men av den grovere typen. Pucken, altså selve burgeren, er middels tykk med en karbonadeaktig, fast tekstur. Heller ikke denne bærer preg av å ha blitt laget på stedet. Den har lite smak.Les også:
Både burgeren og spareribsene serveres med coleslaw og stekte potetbåter. Begge er gode tilbehør, men potetene skulle vært sprøere. Bitene er nemlig store og myke.
Spareribsene er et bedre valg enn burgeren. Her er det mer harmoni i smakene. Ribbene er dessuten både kjøttfylte og saftige. Et stykke grillet maiskolbe surret i bacon og en frisk salat bidrar med variasjon i den langdryge tålmodighetstesten det er å renske ribbene.
Etter hovedrettene blir vi sittende lenge med fatene før vi får anledning til å bestille dessert. Personalet kunne utvilsomt ha tjent på å ta en runde for å høre hvordan maten smakte og spørre om vi ønsket noe mer. For det er litt tungvint å måtte gå til disken for hver gang man ønsker noe mer. Men det er tydelig at det jobbes. Den hyggelige mannlige servitøren vasker og fyller på i et høyt tempo.
I tråd med dinerkonseptet serveres det klassiske milkshaker og et enkelt kakeutvalg som dessert. Brownien serveres varm. Den er klissete innvendig og litt sprø på utsiden, med en deilig dyp smak av mørk sjokolade. Både den og de amerikanske pannekakene med softis drypper av sjokoladesaus. Det er herlig sukkervulgært på ekte amerikansk vis. More is more.
Alt i alt er besøket hos ER-AN en reise i klassiske amerikanske dinertradisjoner, men der gjennomføringen bremses etter meny og lokale. For selv om utvalget er bedre enn på de fleste veikroene, er ikke kvaliteten på maten så bra at fordommene mot veimat forsvinner.
Jeg håper at lidenskapen for det amerikanske smitter over på matengasjementet. For iver finnes det utvilsomt nok av.