Torget 2
Meny: Sushi og forretter. Ingen dessert
Profil: Enkelt restaurant og mat til å ta med
Pris: Forretter 79-105 kr, maki 85-120 kr, sashimi 95-115 kr, nigiri 89-109 kr
Kort oppsummert: Uinspirert sushi i uflidde lokaler.
Utenfor det store og levende restauranthuset blir vi møtt med rød løper og en feststemning som hører få tirsdager til. Det skrur opp forventningene til sushimåltidet. Andre etasje byr på sjøutsikt, solstråler og varme.
Lokalet er stort. Her finnes det svære gevir-konstruksjoner i taket, selskinnssofaer og tømmer. Neonlys, divaner og lysekroner. Interiøret er maksimalistisk, men klarer likevel ikke å fylle lokalet. Fraværet av gjester er med på å bekrefte tomheten, og ved første øyekast forstår jeg det labre oppmøtet. For bordene er skitne og menyene lefsete. Det lover dårlig for et sted som serverer rå fisk.
Det kan virke som lokalet er for stort for servitøren også. Hun rekker nemlig ikke over restauranten alene.
Menyene hentes ved bardisken. Det er tydelig fremhevet på drikkemenyen at mat bestilles i disken hos Ichiban, og drikken bestilles hos baren vegg-i-vegg. Det viser seg å være feil når servitøren kommer til bordet og tar bestilling for begge deler. Heldigvis. Det gir en mye bedre opplevelse for gjesten å bestille alt samtidig. Men dessverre vet servitøren ingenting om vinen. Og ikke viser hun vilje til å finne ut av det heller.
Les også:
Bartenderen er raskt klar med to glass vin på brettet. Et glass Chablis fra Alain Geoffroy og litt Sancerre fra Matthias et Emilie Roblin. Sancerren har en merkelig ettersmak, noe bartenderen også bekrefter. Han finner straks en ny flaske, og skjenker i et ferskt glass. Dette er en frisk og god vin som står godt til de syrligere smakene, som syltet ingefær. Chablisen derimot passer best til det søte, som for eksempel sushibitene med teriyakisaus. Begge vinene er dyre, med glasspriser mellom 125 og 133 kr.
Menyen hos Iciban er relativt lang, men ensformig. 16 av alternativene er friterte. Det utgjør halvparten av alle maki-typene. Menyen bærer i stor grad preg av å være fornorsket med uthevede bestselgere, som de sandwich-formede lakse-pakkene med smeltet ost i. Den er for så vidt veldig god, men verken smaker eller ser ut som sushi.
Euto-makien med navnet Viking Roll forsterker inntrykket. Her er skal nordmennene overvinnes. Med røkelaks, kremost, agurk, kapers og majones.
Av de seks maki-rullene vi bestiller, er det klassikeren California maki, med kongekrabbe, avokado og fiskerogn som har best tekstur og de reneste smakene. Er du derimot på jakt etter mye smak, er det Lava maki du bør gå for. Men pass på. Den er sterk.
Lava maki passer også godt dersom du blir fort mett, og vil prøve litt forskjellig. Her er nemlig rullen todelt. Fire biter med tunfisk inni er toppet med laks. Fire er toppet med kveite. Alle åtte er dekket med rød chillisaus og en krydret majones på innsiden. Det svir deilig på tungen. Men rullen er veldig ujevn og gir plutselig en brennende overraskelse.
Les også:
I Norge har bruken av begrepene scampi og reker glidd litt ut. Men hos Ichiban brukes det i sin rette betydning. Reke på menyen er altså tiger prawns. Noe vi ofte kaller scampi i Norge. Det kan være greit å vite i møte med menyen.
Sashimien av kamskjellene er tynn og smelter på tungen. Den serveres sammen med en salt og frisk saus med ingefær og vårløk. Den er spennende og smakfull og gir en variasjon fra den klassiske soyasausen. Stykkene av kveite er dessverre altfor tykke og gir en trevlete følelse i munnen, selv om fisken er fersk og god.
Både sashimien og nigirien er priset fem til ti kroner høyere per enhet enn på søster-avdelingen i Håkonsgaten. Det er de ikke verdt.
Ordet ichiban kan enkelt oversettes med den beste, eller nummer en. Skal Ichiban på Zachariasbryggen bli det, må de gjøre noen grep for å hevde seg i sushikrigen. Den gode opplevelsen begynner med rene lokaler.