Holmakaien 5381, Glesvær
Profil: Landhandel og kafé
Meny: Tradisjonell, norsk mat
Pris: Hovedretter fra 139 — 285kr, gulrotkake 42 kr, svele 35kr, mineralvann 38 kr og 32 kr for kaffe.
Kort oppsummert: Husmannskost i historiske omgivelser.
Under en times kjøring fra Bergen sentrum, så er du der. I landhandelen hvor tiden har stått stille siden rundt år 1900. Her kan du spise god norsk husmannskost mens barna leker ute i gresset. Her kan du spise is på kaien eller låne deg et padle-brett hos naboen. Glesnes handelssted, i dag kjent som Glesvær, er et av de eldste handelsstedene langs kysten på Vestlandet.
Det er mange detaljer i det gamle lokalet. For i tillegg til å være restaurant, er Glesvær både kiosk og butikk. Her får du kjøpt retrointeriør, fiskesnører og leker. Multesyltetøy, snacks og kunstverk. Hyllene bugner med inntrykk som krangler om oppmerksomheten. Det skal lite til før et sjarmerende rustikt lokale med mye nips blir rotete og slitt. Glesvær kafé balanserer hårfint i grenseland, med menyer tapet opp på veggen og skilt på snei.
Les også:
Hver søndag er det buffé på Glesvær. Dagens oppsett består blant annet av bouillabaisse og fiskesuppe. De står klare i varmebeholdere på benken. Til hovedrett er det kjøttkaker, etterfulgt av sjokoladepudding, karamellpudding og eplekake. Utvalget er enkelt, med få retter, og prisene er fornuftige. 150 kr for barn og 315 for voksne. Det er inkludert kaffe. Og altså et godt kjøp, selv om buffeen bærer preg av å ha vært ute en stund når vi ankommer.
À la carte-menyen på tavlen bak disken varierer, men kort oppsummert er det husmannskost vi snakker om her også. I tillegg til pizzamenyen, som inneholder originale varianter med reker, ansjos og plukkfisk. Og klassikere, med for eksempel pepperoni, biff eller skinke.
Men, både beliggenheten og historien til Glesvær gjør det naturlig å velge fisk her ute i havgapet. Ifølge damen som serverer oss, må vi prøve fish og chipsen. Det er en av deres mest solgte retter.
På tallerkenen min ligger det to store stykker med panert torsk. De får følge av en frisk salat med tomater, salatblader, paprika, og en pesto. På tallerkenen står det også et glass med potetbåter, en skål med remulade og en råkostsalat av gulrøtter med eddik, sukker, salt og litt pepper. Det er en raus porsjon som er pent presentert.
Fisken er knasende og sprø utenpå, men litt tørr innvendig av stekingen. Potetene er søte og gode, men kunne med fordel vært sprøere. Gulrotsalaten er det beste med retten. Den er frisk og smakfull. Alt i alt er dette en variert og god rett, som med små justeringer kunne smakt enda bedre.
Les også:
Den røkte torsken er på sin side flott i teksturen. Den er bløt, men samtidig fast, og serveres sammen med poteter, kokt egg, rotgrønnsaker og en mild, tynn saus. De små eggebitene er litt gummiaktige i konsistensen. Bitene gir variasjon i teksturen, men smaksmessig tilfører de ikke noe til retten. Jeg kunne mye heller tenkt meg noe salt. Enten i form av smeltet smør eller bacon, for å gjøre smakene tydeligere.
I tillegg til det vanlige brus-sortimentet serverer Glesvær Sognamost på småflasker. En rein juice med friske, syrlige epler. De har også skjenkebevilling for et utvalg av både øl, vin og brennevin, for dem som ønsker det.
På solfylte benker i bakgården avslutter vi måltidet i klassisk stil; med gulrotkake og en tykk svele med rømme og jordbærsyltetøy. Og to krus med kaffe.
Les også:
Glesvær kafé fremstår som litt slitt, men samtidig varm og lun. Dette er ikke gourmet. Det er tradisjon. Hvor menneskene som driver det har klart å bevare et lite stykke norgeshistorie. Glesvær er en del av Vestlandets historie, og absolutt verdt et besøk.