Fløyfjellet 2
Meny: Kafé og lunsjbretter, tebrød og kaker.
Profil: Enkel norsk og europeisk hverdagsmat.
Pris: Lunsjretter fra 155-185 kr. Supper 145 kr. Lørdagsgrøt 65 kr. Småretter og bakst 35-135 kr.
Kort oppsummert: Kaféretter med lite smak i slitte omgivelser.
Restauranten er foreløpig kun åpen lørdag og søndag 11-17. Det er sol, det er lørdag og hele Bergen er her. Dette er hele byens storstue i ekte norsk stil. Her kan du ta med deg barna på lørdagsgrøt og slå deg ned i turtøyet ved store trebord. Til og med norsk køkultur får du med på kjøpet. Men det er ikke spesielt hyggelig å begynne måltidet i en stampende rekke.
Fløien Folkerestaurant har et stort og uformelt lokale. Det er åpent, avslappet og høyt under taket i det ærverdige trebygget. Du bestiller ved disken, får med deg et plastskilt med bestillingsnummer og venter på enkle kaféretter som serveres ved bordene. Et system som tilsynelatende fungerer sånn midt på treet for den store restauranten, for vår smilende servitør leter lenge før han finner frem til riktig bord.
Man kan tenke at Fløien Folkerestaurant har et ekstra ansvar knyttet til norsk matkultur, som en del av Bergens største turistattraksjon. For i 2015 kom 1,5 millioner besøkende opp med Fløibanen. Samtidig ble Bergen innlemmet i det helligste av det mathellige, som en av Unescos 18 kreative byer innenfor gastronomi.
Representanter for eiersiden for Fløien Folkerestaurant var faktisk delaktig i Unesco-søknaden. Da kunne man kanskje tro at restauranten ville gå i bresjen for denne nye æraen for vestnorsk matkultur. Dessverre er det ikke noe som vitner om det i dag. For restauranten som burde vise Bergen fra sin beste side, fremstår i stedet som et offer for omsorgssvikt.
Les også:
Lokkene på suppegrytene mangler håndtak og må løftes av etter skruen. Vinduskarmene flasser. Det er sprekker i taket og lampeskjermer fulle av støv. Bestikket er skittent og det finnes ikke glass til å drikke av. De slitne, grå plaststolene som står på terrassen, er et av de mange elementene på Fløien Folkerestaurant som viser at driften mangler stolthet og omtanke.
Blomkålsuppen er tynn som vann og har en smak midt mellom mel og utvannet melk. I midten av skålen drukner en ensom blomkålbit. Av tilbehør finnes det kringler, flatbrød og noe som ser ut som masseprodusert ciabatta.
Konseptet med suppebuffet er helt i tråd med begrepet folkerestaurant — litt varme i kroppen etter litt frisk fjelluft. Suppene koster 149 kr, men selv om det er spis-så-mye-du-vil er det begrenset hvor mye suppe du orker. Blomkålsuppen burde vært mye mektigere. Den er ikke verdt prisen. Det er heller ikke den kjøleskapskalde pastasalaten.
Salaten ser bugnende ut i friske farger når den seiler inn på bordet, men der stopper nytelsen. For pastaskruene er harde. Pestoen som dekker retten, har ingen smak. Og selv om ørreten smaker bra, synes jeg det er udelikat at skivene blir servert på den samme sammenklistrede måten som fiskeskivene som kommer fra en påleggs-pakke i butikken.
Quiche Lorraine laget med osten Jørnsberg er derimot en god lunsjrett med både friske, salte og feite ingredienser. Den er deilig sprø i kantene med salt ost, bacon, røkt skinke og løk, servert med saftige tomatbåter, rødløk og salatblader på siden. Den skal ifølge menyen serveres med vinaigrette, men kommer likevel med aioli.
Les også:
Menyen på Fløien Folkerestaurant forteller om et bredt utvalg enkle kaféretter med beskrivelser av ekte husmannskost, laget fra bunnen av. Her kan du lese om hjemmelagde supper og tilbehør, sesongens grønnsaker og lokale oster. Resultatet på bordet er noe annet. For meg bærer både pastasalaten, suppen, lokalet og servicen preg av hurtige og kostnadsbesparende løsninger.
Prisene er dessuten høyere enn hos konkurrentene, og kvaliteten på maten lavere. På Fløien Folkerestaurant får kafémat et ufortjent dårlig rykte.