Strandgaten 201, tlf. 55 90 02 44
Profil: Hjemmelaget norsk husmannskost
Meny: Hovedretter til lunsj og middag, rundstykker og smørbrød. Ingen dessert
Pris: 470 kr for to hovedretter, to mineralvann og to kopper kaffe
Det er alltid godt å komme inn til fru Bjelland. Ski-kommentatoren på radioen summer lavt i bakgrunnen, og kjøkkenviften durer som den gjør rundt middagstider hjemme. Lokalet ser ut som et hjem også. Veggene er dekket av blått panel og disken er i treverk. Skapdørene husker jeg fra da jeg var liten, og komfyren ser ut som en klassisk Grepa. Dette er en unik restaurant, uten trykte menyer, og uten vinkart. Dette er kjøkkenet til fru Bjelland.
Damen bak grytene er en levende kjøkkenlegende. Randi Bjelland er 82 år. Etter 65 år i kokkefaget driver hun spisestedet Bjellands kjøkken alene. Og hun er ikke redd for å si hva hun synes om utviklingen mot ferdigmat: Folk får i seg for mye næringsfattig mat.
Da fru Bjelland kom til Bergen i 1951 var det ikke noe som het fryseboks. Alt skal gå så fort i dag, sier hun. Skikkelig mat har man ikke tid til. Men tid er noe Randi Bjelland tar seg. For smakfulle torsketunger trenger lang steking, og de må snus jevnlig, skal de bli skikkelige.
— Dessuten, man må spise ordentlig mat hvis man skal holde seg frisk, sier hun.
Les også:
På tallerkenen min ligger det ti små, brune stykker med saftige torsketunger. Alle med en sprø skorpe og myk innside. De små hvite kjøttstykkene glir ut av sitt gode, salte skinn. Tre halve poteter fungerer som et lerret for fisken og bidrar med en helt nødvendig sødme. En solid dose raspet eple og gulrot er friskt smakssatt med litt sitronsaft. Den rydder plass til enda mer fisk, og en tykk, syrlig remulade med kapers. Dette er ekte husmannskost.
Fisken får Bjelland fra Lofoten. Kvalitet, sier hun kontant om varene. Det må være kvalitet. Hvis ikke, går varene rett i retur. Spesielt har det vært utfordringer med å få god nok kvalitet på hvalkjøttet, forteller hun. Men denne, den er perfekt.
— Se her, sier hun og holder opp et blodig kjøttstykke for å vise meg hvor mykt kjøttet er. Hun trykker fingeren tvers igjennom. Slik skal kjøttet være, bekrefter hun og smiler.
Bjelland snakker om mat med åpenbar glede.
— Har du smakt kjaker? Torskekjaker? Jeg venter på dem nå. De er fulle av smak.
Les også:
Alle vil snakke med fru Bjelland og fru Bjelland vil snakke med alle. En av gjestene står på kjøkkenet for å lære hemmeligheten bak matlagingen hennes. En annen kommer inn med sin sønn, og takker for sist. Å være hos Bjelland er som å være hos bestemor. En bestemor som serverer mat på gamlemåten, og som kommer med litt råd underveis. En av hjertesakene hennes er at de voksne må snakke med de unge. Og de unge må lytte.
Hvert år kommer turistene for å smake på hvalkjøttet som Bjelland lager. Det er ikke så vanskelig å tilberede hval så lenge du vet hvordan, forklarer hun. Kjøttet bankes helt flatt, før det stekes raskt på høy varme. Pannen må være skikkelig varm, ellers blir ikke kjøttet slik det skal være. Under ett minutt på hver side, litt stekt løk i pannen, kraft og et oppkok. Og voilà. Kjøttet er rødt på innsiden og smaker særegent av jern, salt, søtt og litt brent. Det er en utrolig god og rik smak. Med en frisk salat av paprika, isbergsalat og tomater, samt poteter på siden, er retten komplett.
Les også:
Du må sette av tid hvis du vil spise hos fru Bjelland. God mat kan nemlig ikke hastes. Her spiser du til lyden av gulrøtter som raspes, i tykk os fra fisk som stekes. Som på kjøkkenet til mormor. Hele opplevelsen gjør at du spiser på en annen måte. Mer ærbødig. Og du rydder gledelig av tallerkenen selv.
Det er slik det er å være gjest hos Fru Bjelland. Hvor ingen ringere enn kronprinsparet og Jesus våker over matlagingen fra sin plass på veggen.