En film om en drøm og et håp. Utmyntet i en skildring av en meget strabasiøs reise fra Mali og Niger til Marokko, derfra de fjorten kilometerne over åpent hav som ligger mellom Nord-Afrika og Spania. Derav filmens tittel.
Filmen konsentrerer seg om to brødre og en ung kvinne. De har som mål Europa, ut fra divergerende ønsker og håp, deres bakgrunn for å reise er også forskjellig. For kvinnens del er det mer en flukt enn en reise.
Filmens motor er selve reisen og dens overordnede mål: Vil de klare det?
Det er en film som føles naken, besk og sterk. Og regissøren får, i samarbeid med en meget dyktig fotograf, frem følelsen av litenhet, at mennesker er som insekter i et enormt landskap, underlagt krefter de overhodet ikke har herredømmet over. Iblant blir bildene vel prospektkortaktige og musikken et hakk for idyllisk, sett i forhold til de fysiske strabasene, sulten, frykten de gjennomgår. Men som samlet sum er dette nakent, ærlig og sterkt, både som en illustrasjon over menneskets ukuelighet og håp, og som en kommentar til den illegale innvadringen som stadig pågår fra Marokko til Spania.