Dette er, dypest sett, en filmnovelle om lengsel. En film om kanskje å lengte etter et annet menneske, men sterkest om lengsel etter mer tilstedeværelse både hos seg selv og Den andre. Om lengsel etter større nærvær – og mer sannhet.
Dette fortelles gjennom et middelaldrende par, hvis forhold er i ferd med å omdannes til en ørken. Tvers overfor kjøkkenvinduet deres har et ungt par flyttet inn. De synes å ha en helt annen glød, en annen tone, et annet engasjement i og for hverandre. Men har de egentlig det...?
Denne lille novellen har en poetisk klarhet og presisjon, både i substansen og i den billedlige fremstillingen. Filmen føles like vár, smukk og logisk avklaret som en vanndråpe som sakte renner ned langs en vindusrute. Og derved noterer en seg med respekt og glede regissør/manusforfatters navn: Eirik Tveiten.
Tveiten er fra Oslo. Resten av staben er sørlendinger. Kristian Mosvold (produsent), Stephan Aleksander Hergel (produksjonsleder), Eric Pettersen (lydsjef) er noen av de i alt 13 involverte sørlendinger i denne produksjonen.