Dette nyeste tilskuddet til Disney Pixar-familien har alle klassiske ingredienser et djervt eventyr bør inneholde: Ei prinsesse, ei heks, magi, fargerike typer, drabelige slåsskamper, truende tilstander, direkte fare, forsoning i de siste bilder. Denne gang innerammet av skotsk høyland, både barskt, en anelse selsomt og samtidig pastoralt.
Men her er en betydelig endring, en annerledeshet: Helten er nemlig ei jente. En trend vi har registrert i realfilmer det siste halvannet året, der å nevne "True Grit", "Winters Bone", "Haywire", "The Hunger Games". Nå er trenden også kommet til familieanimasjonen. Prinsessen er ei opprørsk ei, hun motsier seg å bli behandlet som et emne til ekteskap. Hun har egenskaper og "dyder" en — med den tids øyne - oppfatter som mannlige. Hun kan skyte med pil og bue bedre enn noen mann. Hun kan ri. Hun besitter eventyrlyst.
Utilsiktet skaper hun kaos og livsfarlig raseri, da hun i sin impulsivitet henvender seg til en bisarr heks og søker om hjelp til å forandre sin mors holdning til henne og til morens oppfattelse av ekteskapet som fullbyrdingen av selve Livet.
Dette er det blitt en drabelig og hujende actionanimasjon av, tilsatt passende doser av både drilsk og djerv humor. Og med den rette myke og humane utglatting til sist. Det hele utført med en behagelig og balansert bruk av 3D-effekter og med norske stemmer som er både form- og stilsikre, blant dem Hege Schøyen. Og hun, husker du, skuffer aldri.