Denne actionthrilleren fra et bylandskap på slutten av det 21. århundre, har fyldige drag av en annen science fiction-thriller, nemlig "Blade Runner" fra 1982. Selve bysamfunnet er designet på nær nøyaktig samme måten. Og det regner uavlatelig, som i "Blade Runner". Og stemningen, atmosfæren, tonen er til de grader lik at enkelte scener føles farlig nær plagiatet.
Men, vel, det finnes et felles grunnvann her, om du tillater uttrykket: "Blade Runner" baserte seg løselig på en roman av Philip K. Dick, "Total Recal" er inspirert av novellen "We Can Remember It For Your Wholesale" av den samme Philip K. Dick.
Men, hør også, min venn: Samtidig er filmen en remake av "Total Recall" fra 1990, signert Paul Verhoeven, den gang med Arnold Schwarzenegger i Colin Farrells rolle.
Vi er i slutten av det 21. århundre. Deler av verden fungerer ikke på grunn av kjemisk krigføring. Verdens ledende samfunn er det nåværende Storbritannia, dens koloni er en stor øy i Asia. Mellom kolonien og herresamfunnet går det et supersonisk tog, kalt "The Fall". En motstandsbevegelse i kolonien søker frihet og rettferd, de omtales av "De andre" som terrorister. Konfliktens kjernepunkt er plass, rom. Det utløser uro, trusler, sammenstøt, bomber. Vi kjenner igjen bildet, mønsteret, ikke sant? Slik er menneskeheten, slik vil den sannsynligvis også alltid forbli.
En fabrikkarbeider i kolonien (Colin Farrell) arbeider i det andre samfunnet. Han er gift med en kremaktig drøm av en kvinne (Kate Beckinsale). Likevel føler han seg urolig og frustrert. Han oppsøker Rekall, et sted man kan få drømmeinjeksjoner, en avansert form for virkelighetsflukt, uten derpå følgende "hang over" eller avhengighet. Noe går fatalt galt og vi er inne i en virvel av identitet og ikke-identitet, en verden der to stykk jeg i samme kropp kan kommunisere med hverandre. Der én identitet både jager og er på flukt fra en annen identitet. En verden hvor hovedpersonen leter etter seg selv, samtidig som han jaktes av politiet. En verden hvor det manipuleres, dobbeltspilles og dobbeltspilles innen dobbeltspillet. Og bak og under ulmer hele tiden konflikten mellom den regjerende samfunnsmakten og kolonien. Alt har sin egentlige utspring i den konflikten.
Egentlig en tåpelighet å sammenlikne "Total Recall" fra 1990 med denne utgaven, men undertegnede har vanskelig for å la være: Effektene er like bredskuldrede og drabelige i begge, begge besitter det spektakulære, begge er skapt med sitt tiårs grafiske design. Men: Denne versjonen føles langt mer nærværende og tiltalende, det er noe i grepene rundt stemningene som gjør den flere hakk mer tiltrekkende, og det er noe annerledes sympatisk ved både Colin Farrell og Kate Beckinsale som Ouaid/Hauser og Lori, enn Arnold med kjaka og Sharon Stone. Riktignok kan et par av de andre figurene synes å være mer pregløse her enn i 1990-utgaven, og kanskje sloss Arnold bedre, likevel applauderer vi denne utgaven sterkere.
Men å parallellkjøre den med "Blade Runner" gjør vi ikke. Dette er en kompetent utført actionthriller innen science fiction-genren (regissør Wiseman har tidligere laget "Underworld" og "Die Hard 4"), men svært mye av det tankegodset som presenteres, føles å være av psevdo-kvalitet. "Blade Runner" var tømret på en pessimistisk visjon og utført med suveren stil i en form som bare kan gis én karakteristikk: Sofistikert.