Her spinner man en krim/mystikk-historie omkring den amerikanske forfatteren/dikteren/kritikeren/redaktøren Edgar Allan Poe (1809 — 49). Han regnes som kriminallitteraturens "far": Han skrev i tillegg en rekke mesterlige grøssernoveller (blant annet "Dødspendelen"), pluss dikt som Annabell Lee" og "The Raven".
Det begås et drap på en mor og hennes datter i Boston. Året er 1849, det året Poe døde under mystiske omstendigheter. Selve måten/metoden drapene er utført på, likner i detalj på en av Poes noveller. Så blir nok et drap begått. Det er utført som en kopi av en annen Poe-novelle.
Poe (John Cusack) tvinges til et kompaniskap med en ung politiinspektør (Luke Evans) for å fange eller drepe drapsmannen. Kvinnen Poe elsker (Alice Eve) og vil gifte seg med, tross hennes far bistre motstand mot ekteskapet, involveres på grusomt vis i det hele. Poe var på det tidspunktet enkemann, det er biografisk riktig.
Denne thrilleren er en kraftig utvidelse av fantasien, for å si det mildt. Iblant går det løpsk, det snittes en del kanter og hele tiden har man et noe frimodig forhold til logikken. Men, vel, visse thrillere skal jo nettopp være utvidelser av fantasien.
Filmens struktur er kriminalmysteriet, dens vesen er melodramaet, men måten det fortelles på har en kjapp rytme og et moderne design. Visse scener er ren skomakerrealsime, ingen indirekte metoder her hva angjelder blod og åpne sår, filmen er i så måte utstyrt med 15 års grense.
Edgar Allan Poe er manusskrevet — og spilles - som et høyrøstet, arrogant og handlekraftig menneske. Skikkelsen er meget langt fra å være den melankolske, plagede, alkoholiserte og mentalt hjemløse figuren Poe sannsynligvis var.
Som kjapp og malerisk thriller holder filmen absolutt mål. Som portrett av Edgar Allan Poe, føles den som en fornærmelse.