Rusletur-bøkene er langt på vei blitt en egen sjanger i lokal historie-fortelling. Dette reiser en rekke problemstillinger. Først kom tre rusleturbøker fra Lund, den første i 2002. Siden er det kommet ti fra Kvadraturen, og nå altså den ellevte. Det ligger et enormt arbeid bak denne bokserien og den er et viktig bidrag til å fortelle historien om vår by. Et spørsmål er om fortellingen blir relevant for nye generasjoner.
Her er samle t et unikt bildemateriale, gjort en formidabel mengde intervjuer og samlet skriftstykker fra fortid og samtid. De tre forfatterne rår over verdifull kunnskap om vår bys fjerne og nære historie, og de formidler den i bøker som vokser i omfang og tyngde.
Den første rusleturboka fra Kvadraturen var på 175 sider. De tre-fire siste har bikket 300-tallet hva sider angår, og detaljene og elementene er stadig blitt flere. I tillegg til hva de skriver selv, henter forfatterne informasjon og skriftlige bidrag fra en rekke personer som naturligvis skriver med ujevn kvalitet. «Det sier seg selv at vi ikke har kunnet stoppe ved hvert eneste hus» heter det i forordet. Og det skjønner jo enhver. Likevel, denne rusleturen som omfatter bebyggelsen fra Festningensgate i vest, Otra i øst, Gyldenløvesgate i syd og Skippergaten i nord, er blitt svært omfangsrik. Her får vi komme inn bak disken i Husholdningskjøkkenet både før og nå, inn i Vinjes Auto, motor— og maskinverksted,vi møter Camillo Bastrup i Gyldenløvesgate 65, men samtidig ingen informasjon om hvorfor kaffebaren øverst i Markens, som bærer hans navn, gjør det.
Vi møter Kjutta i Gyldenløvesgate 69 og vi kommer inn i Blå Kors-bygningene i nr. 65. Vi får vite at en del av bygget er i mur som imiterer tre, men ikke hvorfor. Mur-tvang er et ord jeg savner i boka, ikke minst i forbindelse med omtalen av husene på østsiden av Elvegata.
Vi leser om det såkalte Posthuset i Posebyen, men får ikke vite at det er en kopi av det opprinnelige bygget. Jeg opplever at forfatterne er forsiktige med å dømme om hva som var rett og hva som var galt i fortidige avgjørelser innen feltet byutvikling. Man kunne også vært mer kritisk med hensyn til å ta med eller ekskludere velvillige bidrag.