I 1986 påpekte tyske Ulrich Beck at menneskeheten står overfor en ny æra der katastrofene som rammer ikke er skapt av naturen, men av menneskene selv. Boka hans Risikosamfunnet fikk enorm oppmerksomhet da Tsjernobylulykken rammet samme år — ulykken illustrerte på grumsomt vis forfatterens poeng. I dag - nesten 30 år senere har vi ikke kommet stort lengre når det kommer til noen løsning på globale utfordringer. «Så hva er galt med oss?», spør Naomi Klein i sin siste bok Dette forandrer alt . På 450 tettskrevne sider forsøker den canadiske bestselgende forfatteren å besvare spørsmålet ved å ramme inn det store klimabildet for leseren. Både olje-, gass- og kullindustri, multinasjonale selskaper, krig, konflikt og enkeltmenneskets (halvhjertede) engasjement underlegges grungdige undersøkelser og analyser.
For Klein er det først og fremst kapitalismen som står i veien for alle eventuelle klimaløsninger. Hun er også i mot det hun kaller en «religiøs tiltro til teknologien» - det forslitte narrativet om at nyvinninger og innovasjon vil løse fremtidens problemer og gjøre dystre spådommer til latter.
Dette forandrer alt er mer enn bare tall, fakta og gode argumenter. Den er en også en spennende og grundig historie om hvordan vi graver vår egen grav - ikke litt etter litt, men med en eksponsiell utvikling. Klein makter på forbilledlig vis å navigere gjennom skogen av tørre klimarapporter og komplekse juridiske forhold slik at disse får et nesten krimaktig preg. Vi tas med til okkuperte soner i Hellas hvor industrien har tatt over naturområder med piggtråd og vakthold, og er på konferanser der «eksperter» driver skremselspropaganda og fremstiller miljøforkjempere som marxister. Selv om industriherrer, rovkapitalister og klimafornektere nesten utelukkende fremstilles som onde skurker, er det sjelden uten en god grunn.
Problemet med klima i dag er ikke bevissthet - men å skulle omsette kunnskap til faktisk handling. Forrige uke presenterte FNs klimasjef de nasjonale klimaplanene, som med et positivt fortegn ble betegnet som «bemerkelsesverdig», (men ikke nok). Selv om Dette forandrer alt ikke kan sies å forandre alt, er det kanskje Klein som denne gangen får æren av å markere startpunktet for en ny global epoke.