Reidar Mosland skriver et viktig kapittel av Kristiansands historie i boka om Ludvig Adolf Lømsland «først og fremst smaafolkets venn». Boka gjør grundig rede for arbeiderbevegelsens fremvekst i byen fra midten av 1800-tallet. Men enda mer tegner den et varmt portrett av en interessant og ganske unik personlighet som for de fleste av oss vel til nå bare har vært et navn på en gatestubb. Hadde det ikke vært for at jeg i oppveksten hadde familie i Lømslands vei, ville jeg knapt ha visst om gatas eksistens. «Fritsa» visste vi derimot godt om, vi som var barn i Kvadraturen på 50-tallet. Både Lømslands vei og Fritz Jensens gate ligger klemt opp mot Baneheia, så desidert i Kvadraturens utkant.
Reidar Mosland gir oss nå kunnskap om mennene bak disse gatenavnene, først og fremst Ludvig Adolf Lømsland (1824-1916), men også hans noe eldre venn Jens Fritz Jensen (1817-1888).
Lømsland ble ved klokskap og dyktighet en av Kristiansands rikeste redere og kjøpmenn, samtidig som han var formann i byens arbeiderforening. Han investerte i bedrifter og skip og skapte en av byens største formuer, men den gav han videre til fattige arbeidere, forteller Mosland.
Fascinerende er fortellingene om opprettelsen av spisesteder for fattige, av skole i husstell for unge jenter, av sparebank for arbeidere, hvilehjem for slitte eldre, og en rekke svært viktige sosiale tiltak i en tid der mange led under fattigdom.
Samarbeidet mellom Lømsland og Fritz Jensen får bred plass, og det er spennende å lese om hvordan de to trakk samme vei selv om de var ulike både i politisk syn og ikke minst religiøst. Lømsland medvirket sterkt til dannelsen av «Samlaget», den tidlige monopoliseringen av alkoholomsetning i kommunen, noe som i neste omgang skapte formuer som ble brukt til folkets og byens beste.
Boka er særdeles rik på bilder, og sammen med den utfyllende teksten gir disse et grundig tidsbilde av årene fra 1850 til 1916, året da Lømsland døde.