Taper kampen mot klisjeene

rohde_cover.jpg

I første kapittel av Hanne Kristin Rhodes nye selvhjelpsbok Kjemp for alt hva du har kjært får vi vite vi skal lese en bok om «selvutvikling og muligheter utenfor teorier og definsjoner, basert på mine egne erfaringer om det å være menneske.» I bokens beste og mest drivende deler følges også programerklæringen opp. Rhodes skildringer av det å være nyutdannet jurist i en mannsdominert politietat på 1990-tallet er spennende og til tider sjokkerende lesning. Rhode beskriver hvordan (eldre) menn på subtile måter hevder sin posisjon på overfor (yngre) kvinner på en arbeidsplass, som hvordan de alltid forsynte seg med kaffe da hun tok ordet i møter, men ikke da menn tok ordet.

En selvhjelpsbok verdig, har Rhode også en løsning. En dag mens hun har ordet i et slikt møte og gutta holder på som vanlig reiser hun seg opp går ned til «verstingen». Hun legger sin «sommerfugllette» hånd på skuldern hans. Ingen kaffekopper klirrer, og kun Rhodes stemme er å høre.

Dessverre kommer selvhjelpsdelen av boka i veien for det som virkelig er spennende: livet på Seksjon for volds— og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt. Når Rhode skal gjøre sine erfaringer relevant for andres selvhjelp, ender det som regel opp i slagord, klijseer, tafatte metaforer og teoretisering som i beste fall er tvetydig. Boken er spekket med lærdommer som at selvutvikling handler om å ha en «konstruktiv dialog med seg selv», å «gjøre mot andre slik som du vil at andre skal gjøre mot deg» og ikke glemme at «Livet handler om å ta imot inspirasjon i nuet». Lite nytt, altså.

I en tid der politiet er under press for uoppklarte saker og svak etterforskning (Tina-saken, Monika-saken) er det noe paradoksalt over denne opptattheten av «egentuvikling» - en aktivitet Rhode forventet at hennes medarbeidere bruker «mellom ti og femten prosent av tiden i uken på».

For en utenforstående fremstår utvikling av Sherlock Holmes-aktige egenskaper - vitenskapelig tenkning, ikke la seg overbevise av sin første hypotese, ikke la seg lede av menneskelige fordommer osv - langt viktigere en Rhodes duftlysluktende egenutvkling.