Fra vinterarkiveter en kjærlighetshistorie mellom en skrivende kvinne og en psykisk syk mann. Gjennom historien om ham, skrives historien om henne, og det viser seg at de er ganske like. Der hvor de kommer fra, før de møter hverandre, er steder som ligner hverandre. De bærer begge sin arv av nære slektninger som ikke har klart seg særlig bra i samfunnet. Hvordan dette påvirker deres senere voksne liv minner meg om Malmø-trilogien til Kristian Lundberg, en trilogi om en alkoholisert og fattig arbeiderklasse, hvor livet til hovedpersonen er helt gjennomsyret av oppveksten med hans psysisk syke mor. Også i Fra vinterarkivene er fortiden noe som påvirker livene til hovedpersonene, men med en mindre gnålete tone, selv om man også i denne romanen i en viss grad ledes til påstanden om at det vanskelige livet man lever som voksen skyldes det vanskelige livet man hadde som barn. Heldigvis blir det ikke for deterministisk og patetisk i Fra vinterarkivene. Det er en god ting, men det gjør den bare bedre i forhold til andre romaner om samme tema, ikke nødvendigvis til at den er god i seg selv.
La oss gå over til språket: Den har sine gode sider, men også sine klisjéer, uforståelige setninger og tungvinte metaforer. Det er i tillegg noe infantilt ved ordsammensetninger som «vinterarkivene», «høstreise», «vakkergrå» og «nattnotater», en teknikk som går igjen og igjen . Det får meg til å tenke på kvinnelige bloggere som har som personae å være søte og pikeaktige, men så er det bare påtatt, og når man har passert en viss alder kan slikt være ganske ekkelt, nærmest grotesk.
Og mens vi snakker om det groteske, er det ganske rart at en roman som synes at oppveksten til hovedpersonene er så viktig for hvordan deres voksne liv har blitt ikke én eneste gang dveler over fremtiden til deres egne barn og den oppvekstensom de går gjennom. Tyder det på en holdning om at arv ikke er viktig likevel, eller på pur egoisme? Det er bedre å bli født og leve, uansett hvordan livet blir, enn å ikke være født? Et tungt spørsmål, blant flere, som klinger igjen etter å ha lest Fra vinterarkivene.