Den første krimboka til Lahlum, «Menneskefluene», er solgt i fenomenale 75.000 eksemplarer i Norge. Så var den også god, og svært annerledes enn de mange voldsorgiene markedet ellers flyter over av. Nå foreligger enda en roman i det som er blitt en serie av krimbøker skrevet over samme lest med bruk av det samme etterforskerparet. Skrivemessig er bøkene også så like at de inneholder lite nytt i forhold til hverandre; har man lest én, gjenkjenner man mønsteret i neste. Det beste med Lahlums krimbøker er intrigene; det svakeste er de litterære virkemidlene. Som de foregående bøkene i serien er denne siste en intellektuell roman, i den forstand at den handler om å tenke seg fram til hvem som har begått et drap, i dette tilfellet i fortiden på en avsondret, stormfull øy utenfor Tvedestrand. Man føler man er tilskuer til et sjakkspill eller et slag poker. Her er lite handling, mye sitting og veldig mye prat; noen av replikkene er til og med så lange at de går sammenhengende over en halv side.
Settingen til denne romanen har Lahlum hentet inspirasjon til hos engelske Agatha Christie, og det er et dristig prosjekt å la seg måle seg mot mesteren over alle mestre.
En annen svakhet med denne krimmen er at personene fremstår som flate, til dels karikerte. Og de beskrives med et gammelmodig ordforråd som vanlige folk ikke brukte i 1972, som er året romanen foregår i. Lahlum velger også en fortellerteknikk der jeg-personen stadig forklarer og vurderer, fremfor å vise ting gjennom handling, mimikk og bevegelser.
Tittelen «Haimenneske» er inspirert av erfaringene til Anne Grethe Solberg, kjent som kvinnen som ble skutt av ektemannen da hun ville skille seg. På lanseringen av denne boka til Lahlum fortalte hun om «haiøyeblikket», da mannen skjøt henne i brystet. Da skal hun ha innsett at mannen hun hadde levd sammen med var en hai. Hendelsene i romanen er ingen parallell til den tragedien, og overføringen av begrepet virker noe konstruert.
Boka er på ingen måte kjedelig, og man ønsker å komme videre i den for å se hvordan intrigen blir løst. Men stivbent og gammelmodig er den.