I "Evig barnefri"forteller 13 personer om det å ikke ville få barn, i en tid der barnefamilier sees som samfunnets mest opphøyde og lovpriste enhet. Redaktør Heidi Helene Sveen har satt sammen korte prosaiske tekster hvis standpunkter er delvis engasjerende, og tilstrekkelig fascinerende. Ønsket om å formere seg blir regnet som en grunnleggende biologisk drivkraft hos mennesker. Som om ikke det er nok, inneholder også Bibelens «Vær fruktbare og bli mange» en innstendig oppfordring til reproduksjon.
"Evig barnefri" tilfredsstiller nysgjerrigheten overfor de frivillig barnløse. Tekstene er dypt fortrolige. Vi får høre om kjærlighetsforhold, karrierer, om lykkelige liv, og om opplevelsen av å være et uønsket barn. Brita Møystad Engseth skriver varmt om det å være lesbisk — å ha nok med denne identiteten, og om skuffelsen hun føler når alle venninnene fra 90-tallet etter hvert legger rødvin og sigaretter på hylla, til fordel for bleieskift og biltur.
Et annet, mer prinsipielt argumenterende høydepunkt er biologistudent fra Kristiansand og en av Fædrelandsvennens anmeldere, Kathleen Rani Hagens økofilosofiske resonnement: Hvorfor sette barn til verden når jorda er i ferd med å kollapse under vekten av menneskelig tilstedeværelse?
Selv om utgangspunktene er forskjellige, er så godt som hver eneste tekst i «Evig barnefri» innom de samme argumentene, både for og imot barnløshet. Bokens tema greier rett og slett ikke å generere tekster som er ulike nok. «Alle» er lei av å høre at de vil tenke annerledes hvis de faktisk får barn. «Alle» har mer enn nok med nevøer, nieser og fadderbarn, og er ekstremt lykkelige med sin tilværelse. Påfallende er det også at langt de fleste av tekstene inneholder helt klare formeninger om hva som er god og hva som er dårlig barneoppdragelse. Facebookforeldre, mangel på grenser og kaféhenging med barnevogn får gjennomgå så det suser.
Som redaktør for en antologi er en viktig oppgave å kvesse andres penn, slik at hver tekst bringer noe nytt. « Evig barnefri» er et modig, ærlig og utleverende prosjekt, men står i fare for å gjenta seg selv til det kjedsommelige.