Jeg må innrømme at jeg er veldig i tvil om dette prosjektet er vellykket. Skyter hun spurv med kanoner? «Det er på tide å slutte å se på norske kristenkonservative miljøer som en ufarlig minoritet som holder på med sitt», hevder Ingrid Vik, religionshistoriker. Hun besøker det «høyrevridde og fundamentalistiske» arrangementet Oslo Symposium, og opplever Lill May Vestly, «mammaaktivisten og husmoren som har gjort feministene til hatobjekt» fra Kristiansand, byen hun kjapt benevner «hovedstaden i det norske bibelbeltet».
Hun tar farvel med Vestly i «krysset mellom Storgata og Bytorget» — hvor nå det måtte være i Kristiansand. Og hun kommer tilbake. Skriver om varaordførerens «helbredelse».
I Kristiansand har «Byrådet» vedtatt en kommunal utvidelse av den statlige kontantstøtten. Og så heter det at «I tråd med KrFs program, har Kristiansand kommune også sponset en rekke kristne fritidsaktiviteter, som kor, søndagsskole og kirkefestspill». Ja, det skulle da bare mangle. Og Fædrelandsvennen skal ha avslørt at hele «44 millioner kroner var blitt delt ut utenom de åpne søknadsprosessene for kommunale tilskuddsordninger. Av disse pengene hadde kristne frivillige organisasjoner og menigheter fått en stor andel for å gjennomføre servicetilbud til lokalbefolkningen». Kanskje har jeg dårlig hukommelse, men dette kan da ikke være riktig?
Neste mann på programmet er Øivind Benestad. Men den kanskje viktigste kanalen for kristenkonservativ påvirkning i Norge i dag, TV-kanalen Visjon Norge, slipper unna forfatterens kritiske kommentarer. Gå denne bedriften skikkelig etter i sømmene så vi får se hva det egentlig er som foregår på eteren til alle døgnets tider. Boka er full av unøyaktigheter. Den er journalistisk på sett og vis, men for meg er det revnende likegyldig om forfatteren syklet i regn eller sol for å møte sine intervjuobjekter. Men som utgangspunkt for en debatt om religionens rolle i Norge i dag er boka viktig.