Hvordan skrive troverdig om en annen tid enn vår egen? Mange har forsøkt; blant dem Sigrid Undset, som hevdet at «Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager». I vår tid lyder dette like meningsløst som barnesangens påstand om at «Meget er forskjellig, men inni er vi like». Selvmordsaksjoner, IS-massakre og omskjæring av jenter stiller oss vestlige mennesker overfor tenkemønstre vi vanskelig kan forstå. Plikt, lydighet, underkastelse eller fromhet, for den saks skyld, er ikke noe dagens digitale ungdom har noe særlig forhold til. Heller ikke brutalitet.
Som forfatter av historiske romaner prøver Thorvald Steen, i dette tilfelle om Aleksander den store, å skildre hvordan det førkristne mennesket kan ha følt og tenkt. Han gjør det endatil gjennom en kvinnelig hovedperson, som gjør jobben enda mer krevende ettersom kvinnene er bortimot usynlige fra historiefortellingene. Men ikke helt.
Det skal eksistere beretninger om at kvinner fulgte med som baktropp i de mange felttogene til Aleksander, blant annet som kokker, prostituerte, offiserkoner og fanger. Når hæren dundret over slettene mot Persia med opptil 100.000 mann, var det mange kvinner blant dem. En av dem er Phyllis, en offiserenke som blir kong Aleksanders elskerinne.
Romanen er spennende komponert. Vi treffer Phyllis med skrivesaker i hendene med disse åpningsordene: «Jeg skal ikke dø i kveld. Jeg er blitt lovet mat om jeg skriver ned alt jeg vet».
Boka veksler mellom det hun forteller fra slag og intriger, og hennes egen situasjon «her og nå» der hun sitter fanget og vet at døden er rett rundt hjørnet. I tillegg har forfatteren puttet seg selv inn i boka. I små tekster i kursiv trekker han parallell mellom Phyllis' fortelling og sin private sykdom som tar fra han førligheten. «Verfremdung» kalles effekten, og den virker rett og slett fremmedgjørende, som et rusk i maskineriet, som en forstyrrelse av Phyllis fantastiske beretning.
For Steen klarer å skildre en kvinne som vandrer i omgivelser av avkappede hoder og stinkende tarmer uten å hengi seg til vår tids psykologisering og sentimentalisering. Dette blir troverdig. Og spennende.