«Når det mørkner» tar oss med tilbake til 1983. William Wisting er en ung politibetjent som drømmer om å bli etterforsker. Ved en tilfeldighet snubler han over et gammelt mysterium fra 1925 når en kamerat drar ham med til en falleferdig låve for å se på en gammel veteranbil. Samtidig prøver den unge Wisting å finne ut hvem som står bak et nattsaferan han må rykke ut på en kald nattevakt.
Det er grei skuring. Du blir underholdt, men dette er ikke noen roman som byr på de store overraskelsene eller utfordringene for leseren.
Det som taler for Horts fordel, som alltid, er at dette er en roman skrevet av en tidligere politimann. Alle de nitide skildringene av kjedelige nattevakter med kranglefanter i fyllearresten, til adrenalinet som pumper når alvorlige hendelser står på, er med på å gi romanen autentisitet og troverdighet.
Likevel er det noe som mangler. Dette blir liksom aldri mer enn helt grei. Det er ikke de store spenningstoppene - eller bunnene. Her kjører Jørn Lier Horst fast, trutt og traust fram i historien som tar oss tilbake til 80-tallet. Dette er en enkel fortalt historie, full av nostalgi, men som rett og slett ikke har så veldig mye annet å by på.
Er den siste boka om William Wisting så verdt å lese? Ja, så absolutt for fansen. Det er artig å stifte bekjentskap med en yngre versjon av det som har blitt en kjent og kjær krimkarakter.
Men dette er altså ikke den beste historien om William Wisting. Jeg håper at den neste har mer å by på.