Ungdomsdikt belyser et forfatterskap

umgangskrigen.jpg
Jakhelln diktsamling.jpg
jakhelln7.jpg

Som del av et omfattende forfatterskap hører ungdomsdiktene med og gir kanskje noen nøkler til forståelse av helheten.

Mang en syttenåring har vel begått dikt. Ungdommelig sårbarhet, usikkerhet, tvil og sinne, lengsel og drøm, raseri og fortvilelse — alt slikt og mere til kan finne utløp og uttrykk i ”Ord? Som Verden saa foragter? Ord i Digt? Endnu mer foragtelig!” som Henrik Wergeland sa det i Sandhedens Armee. Mangt et ungdomsdikt har nok endt i en søppeldunk før eller siden, og ikke alle som skriver slikt blir diktere.

Jakhelln diktsamling.jpg

Cornelius Jakhelln har 13 bøker bak seg og er 39 år. Nå har han gått igjennom papirer fra en ikke så veldig fjern ungdomstid. Dikt skrevet mellom 1994 og 1997 er samlet mellom to permer under tittelen ”Kulden er de andre”. I et etterord sier han som sant er at mange voksne nok liker å distansere seg fra den de var som ungdom. Selv har han det ikke slik. Han kan nok le og rødme over visse ting, men han ”klarer ikke helt å ta avstand fra den påståelige, nysgjerrige seksten år gamle hattebæreren som begynte å skrive dikt”.

Samlingen er sjarmerende. Unge Jakhelln har vært opptatt av temaer som er blitt grundig behandlet i hans senere bøker. Det handler om Å passe inn eller fryses ut, om Kjærligheten, om Altet og musikken og om Tiden og døden.

Alt i det første diktet, Skinhead, merker man billedskaperen og den skarpe observatøren Jakhelln:

Da de dro deg etter håret / mot gapestokken / barberte du det bort.

Enkelte korte tekster har snert og humor, som Feminine vampyr:

Smiler når jeg smiler / Gnistrer når jeg glimter / Suger meg tom / for alt annet / enn opplevelse.

Eller Henne:

Skal jeg ha en gud / må hun være en elskerinne / Fedre har jeg nok av.

Teksten ”Til kunstformen black metal og alle som dyrker den” gir innsikt i nettopp denne kunstformen som Jakhelln med så stor suksess har dyrket i mange år. To dikt med tittelen Ny statsreligion bærer frem angsten for Islam slik man kjenner den fra andre sammenhenger hos Jakhelln. Diktene er ujevne. Noen er både elegante og dype, andre bærer absolutt preg av å være ”ungdomssynder”. Men som del av et omfattende forfatterskap hører de med og gir kanskje noen nøkler til forståelse av helheten.