Denne romanen er fritt inspirert av livet til de to store kunstnerpersonlighetene i Danmark på begynnelsen av 1900-tallet Einar og Greta Wegener. Greta kommer fra en velstående familie i California, men flytter fra privilegiene over til Europa for å studere kunst, og ender opp med å gifte seg med sin kunstprofessor. Den vakre åpningssekvensen gir oss innblikk i Greta og Einars forhold noen år inn i ekteskapet — de er nå, om enn på ulikt nivå, begge malere og arbeider sammen side om side. I luften mellom dem enses en behagelig mystikk. Når Greta mangler en kvinnelig modell for å bli ferdig med
bildet sitt, ber hun den spedbygde ektemannen om å ta på seg modellens hvite, perlebesatte silkekjole: ”Det var noe ved denne kjolen – det litt matte skinnet i silken, blondebesetningen i brystet, knapphullene på mansjettene, åpne som små lepper […] Liker du den?” spurte Greta. Det lekne rollebyttet får en dobbel effekt: Greta finner i den omkledte ektemannen sin mest inspirerende muse, og Einar Wegener blir den første til noen gang å gjennomgå en vellykket kjønnsoperasjon. De siste årene av livet lever han som Lili Elbe.
Lilis egne dagbøker og brev brukes i avdekkingen av denne historien, som fortelles på en svært deskriptiv og detaljert, elegant måte, selv i de minste øyeblikkene. Perspektivet veksler mellom Greta, Edward og Lilis, noe som gir oss en fasettert innsikt, samtidig som luft og tolkningsrom vedvarer – det unngår å bli for intimt og overveldende emosjonelt, og vi får aldri høre "alt". Dette er Gretas historie like mye som den er Edward og Lilis.
Ebershoff er ikke så interessert i å gjenoppdage den første transseksuelle mann som han er i å gå inn i sinnet til et så godt matchende, om enn tilsynelatende ubalansert par; hun høy, sterk og trygg, han dukkeaktig, nesten barnslig (og litt irriterende og tilgjort? Kanskje særlig i hvordan han omtaler Lili i tredjeperson, som "den stakkars piken" osv …). "Den danske piken" er en intens kjærlighetshistorie, med respekt og ydmykhet på hver sin hedersplass.