Så liten at den lett kan puttes i lommen, så lettlest at det er en fryd; så hendig og tiltalende er Bibelen i kortversjon slik Kjell Arild Pollestad presenterer den. Og når det her kastes terning, så gjelder det absolutt ikke Bibelen i seg selv, heller ikke den katolske teolog Pollestads valg i de mange dilemmaer oversettelse av Bibelen byr på. Snarere er det konseptet som fortjener honnør: Å lage en bibelutgave som gjør det rimelig enkelt for folk med bare litt, eller mye, interesse for denne verdens mest utbredte bok å skaffe seg en smule oversikt over innholdet og dessuten få en god leseropplevelse. På 230 sider er mye kommet med, men det meste utelatt. En vanlig kirkebibel fra bibelselskapet er gjerne på 1500 sider med liten skrift i to spalter. Det som er med, er de mest kjente fortellingene, de noen av oss kjenner fra forskjellige barnebibler. Profetbøkene er utelatt, det samme er Salmenes bok. Paulus’ brev er utelatt, bortsett fra avsnittet om kjærligheten i 1. korinterbrev. Også Åpenbaringsboken er ute.
Å lese her, er som å lese en vanlig bok. Kapittel— og vers-inndelingen er borte. Hver fortelling har fått en overskrift, titler som både er gjenkjennelige og illustrerende for innholdet. Pollestad har, i likhet med forgjengeren Erik Gunnes som i 1969 utgav en NT-versjon som ble svært populær, valgt en litt konservativ språkføring. Samtidig er mange tidligere dunkle vendinger blitt mer direkte, som når det heter at «Mannen var sammen med sin kvinne Eva» i den nye kirkebibelen, så heter det hos Pollestad at «Adam trengte inn i sin kvinne Eva». Fadervår, som for min generasjon nå er forandret tre ganger, har fått enda en versjon: «Helliget være ditt navn» heter det her, og så har han valgt «Og led oss ikke inn i fristelse» der den nye kirkebibelen har fått «Og la oss ikke komme i fristelse». Jo flere bibeloversettelser en kjenner til, jo mer problematisk blir begrepet «Guds klare ord». Denne versjonen er absolutt en berikelse i den norskspråklige bibelfloraen.