«Det der ser ikke akkurat ut som underholdningslitteratur» sa damen i en butikk da jeg la boka på disken for å finne fram betalingskortet. Og jeg måtte medgi at nei, det er ikke akkurat underholdning, men likevel faktisk ganske spennende. Over 180 sider tar Unni Langås (UiA) oss lesere med på en grundig og interessant gjennomgang av et utvalg nyere norske romaner. Boka er åpenbart ment for fagfolk. Likevel vil mange leseivrige og litteraturglade mennesker uten faglig bakgrunn ha glede av den. En må bare være villig til å slå opp en del faguttrykk. Litteraturvitere er hyppige brukere av stammespråk. Boka behandler bøker og forfattere mange av oss ikke bare har kjennskap til, men også har omfattet med stor interesse de senere år. Her omtales første bind av Knausgårds Min kamp, her gis en bred omtale og analyse av Helga Flatlands Afghanistan-trilogi, Gaute Heivolls Himmelarkivet blir analysert både ut fra tekst og bilder, Paal-Helge Haugens Dantes oske vies grundige studier og ikke minst er Jon Fosses tre tekster Naustet, Det er Ales og Olavs Draumar viet stor plass. Traumene er knyttet til 22. juli, 11. september, krigen i Afghanistan — og mye annet.
Det er med andre ord sentrale forfattere og dramatiske begivenheter i vår tid det handler om. Flere av forfatterne er i tillegg hjemmehørende her sør. Her gis teoretiske perspektiver på begrepet traume. Vi får en innføring i tolkning av fotografi, fototekstualitet og ekfrase (der har vi ett av disse vanskelige ordene, men det er ikke verre enn at det handler om tekstlig beskrivelse av et bilde, et kunstverk). I det konkluderende kapitlet heter det at dikterens prosjekt «er å skrive den fortvilte situasjonen der mening glipper unna og språket ikke strekker til. Formidlingen av det onde synes umulig, men likevel må det skje, og det å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjær og tap, og mellom forståelse og fortvilelse».