En spasertur med elefant fra Bagdad til Aachen?
Det er visst helt sant, og det foregikk en gang på slutten av 700-tallet. Det nevnes tre ganger i De Franske Riksannaler, og er omtalt både i en egyptisk roman fra attenhundretallet og i to engelske barnebøker, så denne fantastiske historien er ikke noe vår hjemlige Tor Åge Bringsværd har funnet på. Men historien er fantastisk, og svært rørende. Selvfølgelig har Bringsvær måttet dikte en masse for å gi kjøtt på bena til det lille en vet om denne uvanlige gaven som ble gitt av kalifen al-Rashid til Karl den store som en markering av allianse mot felles fiender.
Helt lett var det ikke å transportere en diger elefant så langt, gjennom ørkener, over Middelhavet og Alpene, og hvordan gjør man slikt?
Kildene oppgir at jobben ble utført av en jøde ved navn Isak. Jøder var handelsfolk med gode språkkunnskaper som på den tiden ble sett på som nøytrale parter ide mange stridende som herjet på den tiden.
Bringsvær blåser liv i Isak, og gjør ham til en radhanit, som utgjorde et slags laug eller brorskap av «stifinnere» som holdt handelsårene åpne mellom Frankrike og Kina i mange hundre år. Isak har følgelig godt utviklede diplomatiske evner og er en mester i ikke å røpe sitt indre for omverden. Så god er han i denne kunsten, og i å planlegge langsiktig og strategisk, at han mange ganger redder både seg selv og elefanten ut av farlige situasjoner.
Men hvordan få en diger elefant over havet til Europa? Skulle elefanten bevege seg om bord, ville vektforskyvningen få båten til å kantre. Og hvorfor legge ut fra Tunisia framfor å ta korteste strekk over Gibraltar? Jo, for der var det fiender og pirater. Løsningen ble å frakte elefanten fastbundet med fór i en hel flåte av skip over til Genova i Italia, ettersom dyret daglig spiser 200 kilo og drikker 100 liter vann.
Dypest sett handler denne utrolige hendelsen om forholdet mellom mennesker og dyr, om empati og omsorg. Så nært blir forholdet mellom Isak og dyret at de fører skikkelige samtaler, som alle riktignok foregår inni Isaks hode. Ettersom elefanten spør undrende spørsmål til menneskets natur, får boka eksistensiell dybde.