Det er gjort forsøk på å overskride sjangeren turistkunstbok, men det lykkes bare delvis.
Jan Freuchen vant i 2013 en konkurranse i regi av Statens vegvesen, Nasjonale turistveger. Skulpturen ”Columna Transatlantica” er siden plassert i kulturlandskapet i Vevang. Skulpturen er laget i marmor og minner om en fragmentert søyle som bukter seg 90 meter gjennom landskapet. I den forbindelse er det utgitt en bok. De korte tekstene er både på norsk og engelsk og det er mange fotografier som gir inntrykk av kunstverket. Tekstene er solide og godt skrevet, men de blir delvis overlappende og minner om katalogtekster, uten kritiske spørsmål verken til prosjektet som helhet eller Freuchens bidrag.
Det skal man vel ikke vente seg, det overordnede målet for Statens Veivesen er at «Saman og kvar for seg skal dei freista vegfarande turistar til å nytte Noreg som sitt feriemål. Målet er å styrka næringsgrunnlaget for dei som lever og bur i distrikta.» Fotografiene synes å være tatt med det mål for øyet.
Rimbereid har skrevet et dikt som trekker linjer langt tilbake og fungerer som en fin parallell til verket. Det dannes et rom for leserens egen refleksjon.
Anløp til kritisk refleksjon finner vi i intervjuet med Freuchen. Det kunne godt vært grundigere. Kunstverket berører mange vanskelige spørsmål som overskrider den enkle målsettingen. Et appendix som viser noe av prosessen og de visuelle refleksjonene, er der vi kommer nærmest kunsten og kunstneren.
Boken bærer preg av at det uansett skal lages en bok i forbindelse med disse prosjektene. Så gjør dyktige skribenter og fotografer jobben sin, men det mangler et helhetlig grep som gjør at boken blir noe i seg selv. Det er altså gjort forsøk på å overskride sjangeren turistkunstbok, men det lykkes bare delvis. Kanskje er dette så langt man kan komme?