"Kjære Søster" innledes som et brev fra Beatrice til søsteren Tess. Her forteller hun kronologisk hva som skjedde da Tess forsvant, og om hvordan Tess ble funnet død på et offentlig toalett i Hyde Park i London. Innimellom flettes det inn scener fra «nåtid» — samtaler med advokaten mr. Wright, møter med moren, Tess sine bekjente og politiet. I stykker og deler får leseren gradvis et bedre bilde av hvem Tess var og hva som skjedde med henne. Beatrice og Tess hadde et nært forhold. Selv om det viser seg at Beatrice ikke kjente søsteren sin så godt som hun trodde, er hun overbevist om at politiet har oversett noe i etterforskningen sin. For Tess kan ikke ha tatt selvmord, ikke etter sorgen de følte da lillebroren deres, Leo, døde av cystisk fibrose . Derfor setter Beatrice i gang sin egen etterforskning samtidig som hun bearbeider den overveldende sorgen.
»...sorg er kjærlighet som er blitt et evig savn,» skriver Rosamund Lupton. Den sorgen har forfatteren klart å beskrive på en hjerteskjærende måte. Det blir ikke svulstig. Ingen klisjeer. Man går bare rett inn i sorgen til Beatrice. Dette er ikke en klassisk kriminalroman der en lokal privatdetektiv er helten, og man mistenker en eller to personer. Her kan alle være mistenkte. I sin uendelige sorg jakter Beatrice innbitt på morderen, og man godtar og tror på Beatrice hver gang hun finner en ny mistenkt.
Rosamund Lupton har en overbevisende fortellerstemme, og river med seg leseren fra side til side. Vekslingene mellom brevet til Tess og samtalene med mr. Wright var en ganske uvant fortellerform i begynnelsen, men den er original, forfriskende, og det skjerper leseren. Slutten er absolutt uventet, og er nok et eksempel på forfatterens gode fortellergrep.
«Kjære Søster» er Rosamunds Luptons debut. Hun imponerer sterkt med sin første bok, og dette er en meget lovende start fra en talentfull forfatter. «Kjære Søster» anbefales på det varmeste - om du er krimelsker eller ei.