«Solguden» er Ellingsens andre bok; denne gang en thriller. Her skriver han om problemstillinger som stadig er fremme i media og dokumentarfilmer, om bistand og korrupsjon. Ellingsen beskriver et land på en måte som vi merker at hjertet hans er med.
Tv-reporter Erik Enger på vei til Afrika, og får etter hvert selskap av sin kjæreste Rakel Maier. Hendelsene finner sted i Zimbabwe.
Fra et fredelig og fremtidsrettet intervju med Erna Solberg på Melkøya i Finnmark om naturgass, biodiesel og bistandsarbeid, havner vi blant banditter, korrupte nordmenn og afrikanere, luksusprostituerte, Nord-Korea og atomindustri, Mugabe, store fester, dyre klokker og enorme mengder av skjulte lagre med elfenben.Når vi i tillegg har litt romantikk, vold i nære relasjoner og en saftig beskrivelse av Afrikas lukter, lyder og smaker, skulle man tro det ble noe i meste laget. Men det funker akkurat.
At Ellingsen har et par tørre kommentarer om misjon, Kristelig Kringkastingslag (som for øvrig endret navn i 2003) og Bibelen, gjør boka litt annerledes.Handlingen er smart, aktuell og spennende. De snille folkene virker snille, og de slemme er slemme.Vi føler at det kommer til å gå godt. Dermed får vi en spenningsbok om de store, alvorlige problemene i verden — litt enkelt presentert.
Ellingsen tar også med litt damer, lyst og småsex - som er greit nok - men som samtidig likeså godt kunne vært utelatt.Det kler på en måte ikke Ellingsens stil.
Som mangeårig misjonær i Afrika ble jeg fascinert av boken.Tankene gikk til potensialet i Ellingsens fortellerstil og evnen til å skrive bøker som appellerte til folk som ofte ikke leser krim- og spenningsbøker, nettopp fordi det er unødig vold og sex i dem.
Det er befriende å lese en thriller som ikke er overlesset med intrikate, uforståelige plott.
Ellingsen har lykkes i å få frem pengebruk, fristelser, uforstand i bistandsarbeid, spenning og norsk godtroenhet på en grei måte.Samtidig står hovedpersonen igjen som en sympatisk afrikavenn.