Lars Vaular er ute med avslutningen på 666-triologien. Denne gangen forener han de to forgjengerne og skaper et verdig punktum for historien.Vaular er blant Norges beste rappere. Han har imponerende rapiditet og flyt i sin tekst-fremføringer og viser at han er i en klasse for seg selv som tekstforfatter. Han er ikke redd for å kaste seg inn i politiske diskusjoner og dundrer inn i en av de største vi står ovenfor akkurat nå. ”Alle lyger på mikrofoner, men ka sier de i stuene? Ka sier de på kjøkkenet, på rommet når lysene blir slukket? Så slukket at det er mørkere enn dørken på en båt i flukt” rapper han over en arabisk-influert melodi.
Soundet produsent Frode Flatland bringer til musikken gir oss fortsatt flashbacks fra 80-tallet på låter som «For ung til å dø», «Déjà Vu» og «Ballerina». Svevende synth, klangfull perkusjon og delikate detaljer gir låtene det lille ekstra. Thomas Eriksens produksjon bryter så det hele opp med en mer minimalistisk og old school tilnærming med låtene «Strippar» og «Dessverre».
Vaular topper ikke seg selv med dette albumet, men komplimenterer seg selv med avslutningen på en triologi som vil stå i historien blant de store verkene innen norsk Hip Hop