Ellie Goulding har vokst til å bli en av verdens største pop-artister de siste årene. Hennes navn har vært på toppen av hitlistene flere ganger, og hennes ambisjoner med album nummer tre var å skape et stort pop-album på et helt nytt nivå — ifølge henne selv. Hun teamet derfor opp med blant annet Max Martin, Ilya Salmanzadeh, Peter Svensson og Kristian Lundin. Hvem kan vel pop bedre enn svenskene?Goulding og teamet har satt sammen et latterlig langt album med hele 21 spor på deluxe-versjonen som tikker inn til hele 1 time og 19 minutter. Det sier seg selv at alle låtene ikke har like høyt nivå og at flere egentlig burde vært lagt i glemme-boksen. På den andre siden har vi storslåtte pop-låter som setter seg som lim på hjernen. «On My Mind» og «Something In the Way You Move» er blant disse, hvor synth-popens storhet kommer til syne. Men blant alle disse sporene finner vi også variasjoner. R&B-inspirerte «I Do What I Love» minner om Lorde sin «Royals», mens «Lost and Found» trekker mer mot indiepop.
Generelt er plata noe overprodusert - hovedpersonens karakteristiske sound forsvinner da hennes hese stemme blir borte i dilldall og store lydlandskap. Hvorfor kvele en så bra vokalist?