Det er på mange måter et krevende konsept, men dersom man ikke forventer dresskledde kelnere, forseggjorte og mangeretters menyer, kan slike spisesteder fungere godt. Rosmarin og Estragon ble geleidet til et bord oppe på avsatsen som markerer à la carte-avdelingen. Her var det utsikt til kafébordene og det yrende livet som utspant seg denne kvelden.
— Lurer på om kjøkkenet klarer å hanskes både med kafeen og restauranten , undret Rosmarin seg. Estragon på sin side, pløyde gjennom menyen, som rommet både typiske kaféretter, pizza- og pastaretter, samt hovedretter beregnet på restauranten. Herlig Land tilbyr fem hovedretter og tre desserter, men lister ikke opp noe de kaller forretter.
Det er noe italiensk over stedet. Estragon fant roma-inspirerte bilder i menykartet og italienske sitater på veggene. Se non sopporta il calore vattene dalla cucina , som betyr noe sånn som hvis du ikke tåler varmen, hold deg unna kjøkkenet , pryder den ene veggen.
— Det er mye presisjon i interiøret her, konkluderte Rosmarin. Det er hun som pleier å få det siste ordet når det kommer til design og dekor, og hun mente det var mange flotte detaljer som viser stilren interiørsmak.
— Har dere kommet fram til noe ? En kelner som virket som om han hadde mange bord å rekke over, hastet innom og sto klar med blyant og blokk. Blid og imøtekommende, men ikke av den typen som får gjestene til å føle seg ordentlig velkommen. Det er lett å skjønne at Herlig Land med høyt trykk og upretensiøs stemning må saldere noe på den personlige servicen for å få hjulene til å gå rundt, men så går det også på bekostning av opplevelsen man sitter igjen med etter endt besøk Etter hvert kom en ny kelner som gjorde sitt ytterste på servicesiden. Estragon prøvde seg på en Landgris fra Jæren, mens Rosmarin ville ha Parmesankylling . Fra et ganske moderat vinkart for et sted som presenterer seg som både restaurant og bar, ble det bestilt en Nipozzano Chianti Rúfina Riserva, en toscaner som skulle dekke opp både svin og fjærkre.
Om Rosmarin, med en anelse skepsis, lurte på om kjøkkenet ville takle mange mennesker og levere mat seint, ble akkurat det fort gjort til skamme. For etter en liten smak på vinen og noen korte betraktninger rundt stedet, kom maten. Rekordrask levering. Porsjonene er det ikke noe å si på og vil glede de sultne og storspisne.
— Masse mat , ble konstatert, før de ga seg i kast med smakingen. Det ble fort klart at kyllingen kom best ut. Den var saftig og perfekt stekt; en anelse rosa i kjøttet, noe som er så viktig for at saftigheten ikke skal forsvinne inn i ovnen eller grytene. Entrecôten av vestlands-grisen hadde dessverre blitt stekt slik at kjøttsaften og spensten var noe borte.
— Jeg tror jeg skjønner en av grunnene hvorfor det gikk så kjapt på kjøkkenet , sa Estragon, da han sammenliknet de to rettene. Amadinepotetene og grønnsaksblandingen var de samme på begge tallerkenene. Et raskt blikk i menyen viste at grønnsakene og potetene var gjengangere på samtlige hovedretter. Sausene var imidlertid forskjellige. Rosmarin hadde en kremet saus med rause mengder estragon, som passet godt til kyllingkjøttet, men parmesansmaken druknet i andre smaker. Estragons gris ble toppet med bearnéssmør. God på smak, men savnet etter en varm sjysaus eller liknende var likevel til stede. Kelneren var innom bordet og ved jevne mellomrom og tok seg tid til å høre om maten.
Det er tre desserter å velge mellom på Herlig Land. Blant dem finner man en bestselger og signaturrett kalt Oh my God! Det er brownies og kokos-/vaniljeis, servert i rykende varm jernpanne. En gedigen porsjon av en dessert. Estragon prøvde seg på denne. Rosmarin var hissig på Bestemors lune eplekake.
I browniedesserten var kombinasjonen av sjokolade og is god (men ikke som i God ), og den lune sausen med sjokoladesmak rammet det hele fint inn. Dette er en rett for de som liker det søte, for det er ikke spart på sukkeret. Som avslutning på et kjøttmåltid, var savnet etter en syrebestanddel tydelig. En physalis til pynt, denne søramerikanske fruktpyntlevningen fra 90-tallets kjøkken hjalp lite på manglende snerpenhet til den sødmefylte desserten. Eplekaka, som skal ha ros for å stamme fra kjøkkenet og kokkene selv, hadde også lidd litt av samme sukkerskjebne. Gode smaker av karamell og kanel ble nesten litt bedøvet av søtheten.
- Det er jo smak og behag med søtningsgrad, og jeg er egentlig glad i alt søtt, det ble bare litt vel mye, sa Estragon og tømte den siste lille espressoslurken. Regningen på 1400 kroner for to retter og en flaske vin er omtrent der det ligger i Kristiansand, og for de som vil ha det folkelig og ønsker mye liv, er Herlig Land et godt alternativ.
Utenfor var det også sannelig en del folk som fremdeles satt og klamret seg til glassene sine ved utebordene. Fædrelandsvennens lovnad om Indian summer var muligens tatt helt bokstavelig. Rosmarin og Estragon kneppet allværsjakkene og småhutret seg gjennom Markens.