Scenen på Kick er kanskje ikke så stor, men Joe Lynn Turnerentrer den som om han skal opptre på en fotballstadion. Med solbriller,skinnhansker, skinnbukser og det som i følge internettet er en parykk, ser hanut som akkurat det han er – en 61 år gammel, amerikansk rockstjerne. Og når hansynger de første linjene av Rainbow-låten «Death Valley Driver», låter han umiddelbartgjenkjennelig og bare littegrann rusten. To særdeles ivrige korister er der forå hjelpe ham med de høyeste tonene, mens det norske backingbandet, Come Tastethe Band, sørger for retroautentisk, Deep Purple-aktig driv. Dette er definitivtikke kvelden for de unge og hippe, men ingen kan nekte for at det låter gansketøft.
Aftenens repertoar er tydelig annonsert i forkant: DeepPurple— og Rainbow-slagere fra 70- og 80-tallet. Men dette er noe mer enn envanlig coverkonsert. Siden Joe Lynn Turner faktisk har vært vokalist for beggedisse bautaene i hardrock-historien, er det få som kan fremføre låtene deresmed større tyngde enn ham. Likevel går enkelte av oss til denne konserten med enviss skepsis.
Legendestempelet sitter løsere i rockbransjen enn de flesteandre steder, og Joe Lynn Turner er en av dem som, sin lange og tro tjenestetil tross, ikke helt kvalifiserer. Fans og konsertarrangører får si hva de vil,men sannheten om Turner er at han for alltid vil bli nevnt i sammenheng medstørre og viktigere navn.
Da Purple-giatristen Ritchie Blackmore hyret ham inn somvokalist for Rainbow i 1981, var det for å erstatte klart legendariske RonnieJames Dio. Deep Purple er også legender gode som noen, men Purple-albumet Turnersang på, «Slaves and Masters», utmerker seg kun ved å være deres mest forglemmelige.Sunget med den svenske Blackmore-disippelen og ikke-legenden Yngwie J.Malmsteen, har Turner også gjort. Men akkurat det gir ikke status hos andre enntullebukker. De siste 20 årene har Joe Lynn Turner stort sett livnært seg ved åfremføre gamle hits, egne og andres, med forskjellige løst sammensatte bandkonstellasjoner.
Men om ikke Joe Lynn Turners navn ikke betyr all verden utenformenigheten, betyr det desto mer for dem som er innenfor. Hardrock- og metalfanser nesten rørende trofaste mot gamle helter, og i kveld har de møtt mannsterke ogentusiastiske opp på Kick. Ironisk nok er stemningen størst under klassikeresom «Stargazer», «Long Live Rock'n'Roll» og «Burn» – låter Turner strengt tattikke har noe med å gjøre. Men ingen er her for å henge seg opp i sånne detaljer.Turner later til å ha en trivelig dag på jobben, bandet er åpenbart lykkeligeover å få spille med ham og salen er full av smilende ansikter. Og stort merenn det kan man nok ikke be om i Kristiansand på en helt vanlig søndag.