Konseptet om utenomjordiske metallroboter som søker tilflukt fra andre utenomjordiske metallroboter på planet jorden, er ganske oppbrukt gjennom allerede tre middels bra til noe dårlige Transformers-filmer. Men når det er sagt — nummer fire i rekka hører ikke hjemme på skraphaugen av den grunn. Regissør Michael Bay har igjen resirkulert de fargerike metallheltene - denne gang med noe hell. Hovedpersonene vi ble så godt kjent med i de tre første filmene, er byttet ut med et friskt skuespillerpust, hvor Mark Wahlberg gjør en brukbar jobb som machomann og overbeskyttende pappa, Cade Yeager.
Sammen med tenåringsdatteren Tessa Yeager (Nicola Peltz) og hennes kjekkas av en kjæreste, Shane Dyson (Jack Reynor), skal de tre, og en håndfull gjenlevende Autobots, redde verden fra de svært oljetørste Decepticons. Vi får også møte en ond skapning ved navn Lockdown, men får vel egentlig aldri greie på hvem han er. Uttalelsen "Vi jobber alle for noen" er det nærmeste vi kommer til et svar.
Én ting er endret fra tidligere manus, i tillegg til nye skuespillere: Denne gang kriger myndighetene sammen med the bad guys. Etter den massivt ødeleggende metallkrigen i Chicago, som vi ble vitne til i film nummer tre, er de amerikanske myndighetene skjelvne i buksene. Aller helst vil de ha kloden — og den fantastiske robotteknologien - for seg selv, og går derfor til angrep på våre tidligere allierte - The Autobots.Vi vil ikke lenger ha deres utenomjordiske beskyttelse, men deres metall - såkalt Transformium. Hvorfor? Fordi vi vil lage overlegne krigsvåpen og drapsmaskiner ingen verden har sett maken til. Til denne planlagte robotutryddelsen trengs det hjelp fra de onde og deres noe mer avanserte våpen. Jada. Reglene er endret, og det er ikke lenger mennesker og Autobots sammen mot slemmingene. Nå er det vi som er slemmingene, og jammen lager vi et klisset oljesøl.
"Transformers: Age of Extiction" er ingen film jeg vil anbefale til mannen i gata, men til dere som allerede er inne i dette metalliske, kaotiske universet. Robotromvesner - konseptet er ikke spiselig for alle, men de visuelle virkemidlene smaker i det minste godt - bedre enn tidligere. Robotene ser mer ekte ut, de gjør mye kulere ting, de er større og de stygge er blitt enda styggere.
Filmen egner seg i utgangspunktet veldig godt i 3D, men den er alt for lang. Etter nesten tre timer er du utslitt i både øyne og ører. I 3D får du også et par metalliske dinosaurhaleklask i ansiktet. Jada, det kommer også dinosaurroboter til unnsetning. Såkalte Dinobots — de farligste av alle Transformers-robotene.Som dere kanskje skjønner, er filmen like rotete og forvirrende som denne anmeldelsen. For å henge med, bør du ha sett forgjengerne. Og hvis du har det - og liker dem - tror jeg ikke du vil bli veldig skuffet. Nummer fire i rekka er ikke den dårligste. Treeren på terningen er ganske solid, og den lukter så vidt på fireren i sin sjanger. Det hjalp å endre litt på manus, og få inn noen nye fjes, men den når likevel ikke helt opp. Kanskje alle gode ting er fem? Dette er nok ikke den siste Transformers-filmen vi kan vente oss, skal vi tolke filmens sluttscene. Det burde det kanskje ha vært.
Se traileren her: