"Yves Saint-Laurent". Regi: Jalil Lespert. Med: Pierre Niney, Guillaume Gallienne, Charlotte Le Bon, Laura Smet, Xavier Lafitte, Nikolai Kinski. Frankrike 2014. 1 time 45 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom / Voksen.
Han vokste opp i en fransk overklassefamilie i byen Oran i Algerie, men ble mobbet fordi han ikke fylte en tradisjonell gutte-/mannsrolle. 18 år gammel flyttet han til Paris i 1955 og ble assistent i motehuset Dior. Bare to år senere ble han bedt om å overta etter Diors død. Man hadde oppdaget hvilke fantastiske evner Yves hadde som klesdesigner.
Dyktige skuespillere
Regissør Jalil Lespert har med seg skuespillere som fyller rollene utmerket. Pierre Niney framstiller Yves med en ekstrem sjenerthet, feminine gester og smil samt en stor usikkerhet overfor alt annet enn det å tegne vakre klær. Bra!
Filmdramaturgien trenger mer enn vakre modeller på catwalken, skjønt scenene er svært vellagete. Derfor handler filmen også om Yves' homofile legning. Selv om han er forelsket i yndlingsmodellen sin, møter han den store kjærligheten i den handlekraftige Pierre Bergé. Han blir en partner, om ikke alltid i senga, så iallfall som kunstsamler og i ledelsen av motehuset Yves Saint-Laurent som de stiftet tidlig på 1960-tallet. Bergé spilles strålende av Guillaume Gallienne.
Unngår ren idyll
Lenge fryktet jeg det sentimentale i å la Bergé fortelle historien om Yves etter hans død i 2008. Men regissør Lespert unngår ren idyll og glorifisering. Han får fram at designeren var manisk-depressiv, at han tidvis oppførte seg som et bortskjemt barn og at angsten for mislykkes med årene ble døyvet med narkotikamisbruk og utroskap, med tilhørende sammenbrudd.
Biofilm gjengir sjelden sannheten om et menneske. Herværende forsøk borer et stykke ned, men unngår ikke at fortellingen mot slutten går noe på tomgang.