"22 Jump Street". Regi: Christopher Miller, Phil Lord. Med: Channing Tatum, Peter Stormare med flere. USA 2014. 1 time 51 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungd./voksen.
I fjor på denne tida infiltrerte de dumme politimennene Jenko & Schmidt en high school. Årets oppfølger er å gå undercover på et college for å finne en narkolanger som selger et nytt, farlig dop.
Regissørene Phil Lord og Christopher Miller har fulgt opp en tidligere tv-serie med et hurra-meg-rundt-konsept for kino som kan ende med en årlig rølpekomedie med Channing Tatum og Jonah Hill. I fjor het filmen «21 Jump Street», nå «22 Jump Street» og sånn vil det kunne fortsette hvis publikum kommer.
Helan og Halvan
De to skuespillerne utgjør et slags Helan og Halvan-par, den ene passe muskuløs, kjekk og naiv, den andre tykkfallen og enkel. Som ekstra trekkplaster er rapperen Ice Cube med som ekstremt kjeftete politisjef. Han sender de to ut på oppdrag, denne gang til et college.
Det muliggjør en masse sketsjer der Jenko & Schmidt mobbes for å være gamliser og gjennomskues som narkospanere. Humoren ligger i all dumskapen de to oppviser, samt parodiene på college-liv og seriøse filmer i action— og undercoversjangeren.
To timer er for langt
Filmen preges av en lunefull blanding av underholdende action-stunt og tåpelig situasjonskomikk. I starten vrir man seg i stolen idet Channing og Tatum forsøker å snakke med latino-aksent for å lure en skurkegjeng, men i neste øyeblikk ler jeg godt av en kjørescene der de to sjonglerer i tau på taket av skurkenes trailer.
Det finnes altså flere tilløp til god parodi. Problemet er bare at regissørene tværer ut de sprø innfallene i stedet for å klippe seg inn til det beste materialet. Nesten to timer kjennes virkelig for langt.
Rulleteksten illustreres - humoristisk - med utallige eksempler på kommende Jump Street-filmer der de to tullingene infiltrerer alt fra fagskoler i medisin til militæret. Måtte vi slippe å se dem virkeliggjort, er min stille bønn.