"Torden og Magi". (Le Manoir Magique) Regi: Jeremy Degruson og Ben Stassen. Belgia 2013. 1 timer 15 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Familie.
Oppskriften er velprøvd: La noen søte dyr få hovedrollen, animer dem godt og gi dem menneskelige egenskaper og utfordringer, så er vi med.
I sentrum står en sjarmerende, men stakkars kattunge som en dag kastes nådeløst ut av familien sin mens de er på biltur. Etter å ha fristet en farlig tilværelse som husløs ute på gatene, lister det lille dyret seg inn i et slitt gammelt hus.
Ingen søvnig idyll
Det er her hovedpersonen får sitt navn – Torden – av den snille, pensjonerte tryllekunstneren Laurits. Men selv om gamlingen er raus og gjestfri, blir det slett ingen søvnig idyll for vår pusekatthelt. Det nye hjemmet viser seg å være befolket – i tillegg til en anselig mengde merksnodige dokkefigurer – av en kanin og en mus som ikke kan fordra husets nye beboer. Av slikt blir det bråk, kan dere tro.
Et sentralt grep for regissørene Jeremy Degruson og Ben Stassen er å la Torden gjennomleve stadig nye farer for slik å teste det kjente ordtaket om kattens ni liv. Prøvelsene øker idet tryllekunstnerens nevø, en kynisk eiendomsmegler, forsøker å få onkel Laurits på pleiehjem slik at han kan selge den gamle kåken.
Dermed har filmskaperne skaffet seg rikelig med muligheter for intriger som setter dokker og dyr, tryllekunstner og eiendomsmegler i helspenn for å vinne kontroll.
Flott animasjon
Animasjonen er utmerket laget. Særlig fin er gjengivelsen av dyrenes bevegelser, ikke minst av kattungen. Tempoet i de dramatiske jaktscenene er høyt og visuelt oppfinnsomt, godt hjulpet av at det svære, gamle huset er overfylt av rare gjenstander som aktørene kan gjemme seg bak og flytte på.
Riktig fornøyelig er skildringen av høyst ulike kunder som den frekke eiendomsmeglernevøen lokker til huset etter at onkel Laurits ufrivillig har havnet på sykehus.
Manuset i "Torden og Magi" sørger i det hele tatt for at fortellingen pendler mellom det lett skumle og det overraskende og morsomme. Det skumle skapes ved at kattungen stadig synes å tape kampen mot den slemme nevøen og den fiendtlig innstilte kaninen og musa.
Men like ofte berges Torden – i siste sekund – av små hjelpere av ulikt slag og av det herlig utnyttede poenget at eiendomsmegleren er ekstremt allergisk mot katter. Til slutt grep jeg meg i å juble da "dødsstøtet" traff hans kjæreste eiendel. Fulltreffer fra Belgia!
Filmen er flott dubbet med norske stemmer. Gå og kos dere på sommerkino, små og store.