"Sabotage" inneholder så mye sprutende blod, utrevne innvoller og lemlestede likdeler at 18-årsgrensen er innlysende. Et desperat grep for å skape litt følelser og sjokk i der interessante rollefigurer og en troverdig historie er mangelvare. Men resultatet er både uspennende og ekkelt. Alt som kunne vært bra, er klønete og uelegant gjennomført.
John "Breacher" Wharton (Arnold Schwarzenegger) er sjefen for en merkelig elitegruppe av narkoetterforskere, som tilsynelatende enten jobber sammen eller drikker og ser på strippere sammen. Da agentene kommer over mange hundre millioner dollar under en aksjon hos et narkotikakartell, putter de en del av pengene i egen lomme. Men pengene forsvinner. Så begynner en mystisk drapsmann å likvidere teammedlemmene på blodig-kleint vis, en etter en. Er drapene en hevn fra narkotikakartellet? Eller er har drapene noe med de stjålne pengene å gjøre? Kan i så fall en i teamet stå bak?
Vi skal gjennom mye skyting, tortur og gørr før det viser seg at "Sabotage" er en klassisk "hvem gjorde det"-krim i tillegg til en splatterliknende politiaction og et stakkarslig forsøk på å gi en vettug skildring av gråsonene mellom gode og dårlige politifolk. På rollelisten er det på papiret mange fine og egnede folk, for eksempel Terrence Howard, Mireille Enos og Joe Mangianello. Men hva hjelper det når rollefigurene er endimensjonale og karikerte?
Eks-guvernør Arnold Schwarzenegger er fortsatt litt av et muskelberg, men virker for treig til rollen som teamsjefen, og steinansiktet er som vanlig nesten umulig å lese. Ikke en gang litt sedvanlig Arnold-humor har de funnet plass til her.
Men det største problemet er at "Sabotage" er så vinglete at actionthrilleren er nesten totalt blottet for spenning, bare noen pauser mellom all skytingen, biljaktene og gørret.