"Kulturkatedraler" (Cathedrals of Culture) Regi: Margreth Olin, Wim Wenders, Robert Redford og Michael Madsen. Danmark / Norge/ Tyskland / USA 2014. Lengde: 1 time 50 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle.
At ideen med 3D-visning kommer fra Wenders, er ikke rart. Han hadde i 2011 stor suksess med sin 3D-dokumentar om koreografen Pina Bausch.
Wenders idé er å utforske sjelen til fascinerende arkitekturbygg, ikke de arkitektoniske fakta. Men ikke alle regissørene finner balansen mellom bygningsbilder og presentasjon av menneskene inni.
Berliner-filharmonien
«Kulturkatedraler» åpner med Wenders fine presentasjon av Berliner-filharmonien ved Potsdamer Platz. En voice-over-stemme gir illusjonen av at bygget taler til oss. Enkle dramatiseringer av arkitekten bak det 50 år gamle bygget og andre sentrale skikkelser leder oss inn dets indre liv, strålende akkompagnert av Berliner-filharmonien dirigert av Sir Simon Rattle.
Halden fengsel
Nordmenn kan jo bli stolte over at danske Michael Madsen leter etter sjelen i Halden fengsel. Men her settes den rette balansen på prøve. Det er flott at innsatte poserer i fengslets ulike rom og luftegårder. Likevel får jeg ikke helt tak i det som er skrevet om arkitekturen: At komplekset minner om en vellykket californisk IT-bedrift eller en sveitsisk høgskole.
Kjedelig Redford
Halden-kapitlet blir likevel ikke kjedelig. Det er derimot Robert Redfords langdryge presentasjon av Salk institutt for biologiske studier i La Jolla i California. Her drysses det ut påstander om arkitektur knapt uten å vise hva menneskene i bygget gjør.
Praktfullt Olin-bidrag
Da er det en lise å se Olins rikholdige portrett av Operaen i Bjørvika: Hun har funnet en perfekt balanse mellom eksteriør og interiør, mennesker som besøker og beundrer bygget, for ikke å snakke om store og små som øver og prøver, danser og synger bak og på scenen.
Praktfullt og verd billetten!