"Violette". Regi: Martin Provost. Med: Emmanuelle Devos, Sandrine Kiberlain, Catherine Hiegel med flere. Frankrike 2013. 2 time 18 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
"Er en kvinne vakker, snur folk seg på gaten for å se hennes skjønnhet. Er hun det ikke, vender de om for å se hvor stygg hun er." Med en slik replikk går regissør Martin Provost til kjernen av den elendige selvtilliten som preger Violette (født 1907).
Dypt usikker
Hennes følelse av å være en stygg og mislykket "lausunge" er likevel mest en indre skavank, skapt av at hun ble født utenfor ekteskap, seksuelt misbrukt som barn og vokste opp med en dominerende mor.
Filmens seks kapitler følger Violette fra hun lever av svartebørshandel i 1944 til hun bryter gjennom litterært med en bestselgende selvbiografi, "Bastarden", 20 år senere, alt formidlet med en gjennomført tidsriktig miljøskildring.
Det svakeste i filmen er de underlige åpningsscenene der Violette tar et oppgjør med en homofil jøde som hun har spilt kona til. Men verdien av episodene åpenbares: Han gir henne en første dytt til å skrive sitt eget liv.
Strålende de Beauvoir
Bærebjelken i historien er vennskapsforholdet mellom de Beauvoir og Leduc. Det fascinerende å se kontrasten mellom den bunnsolide, trygge filosofen (strålende spilt av Sandrine Kiberlain) som nyter stor respekt hos Frankrikes største forleggere, og den famlende Violette som Simone blir en trofast fødselshjelper for.
Emmanuelle Devos gestalter en nervøst vaklende Violette som gjennom skrivingen finner sin frihet. Hva skrev så den bifile Leduc ettersom de Beauvoir hadde slik tro på henne? Jo, om kvinnens seksualitet, om egne lesbiske erfaringer og sågar om incest. Sensuren tvang henne til å stryke flere ting, og først med "Bastarden" i 1964 fikk hun sitt gjennombrudd hos publikum.
Men selv om filmen om Leduc er interessant, må vi nok lese bøkene hennes for å komme på innsiden av de skjellsettende erfaringene som formet henne.