"Divergent". Regi: Neil Burger. Med: Theo James, Shailene Woodley, Kate Winslet, Ashley Judd, Maggie Q, Zoë Kravitz med flere. USA 2014. 2 timer 19 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Jeg har ikke lest Veronica Roths bøker (Divergent, Insurgent og Allegiant), men antar at de er spekket med detaljer som ikke får plass i en filmatisering. Den som går med blanke ark til kinosalen, får pent godta et like enkelt som underlig grunnpremiss: I en ukjent framtid blir folk i Chicago plassert inn i én av fem fraksjoner ut ifra personlighet. Man er enten uselvisk, fredelig, ærlig, modig eller intelligent. Kombinasjoner av disse mennesketypene tåles ikke – da er de avvikere, altså divergents.
Velger de fryktløse
Nå vel. Hovedpersonen Beatrice, "Tris", oppdager at hun har flere sider ved sin personlighet, men velger å flytte fra foreldrene for å gå inn blant de fryktløse.
Mye fungerer godt i starten da Tris gjennomgår spennende prøvelser for å bevise at hun er modig. Her er lekre scener der det hoppes av og på tog i fart og ned i et sort hull i en skadet bygning.
Men snart tvinges de fryktløse til å slåss mot hverandre for å bli med videre. Det gir assosiasjoner til "Dødslekene". "Divergent" mangler likevel den visuelle variasjon og de skuespillerprestasjonene som fantes der. Shailene Woodley og Kate Winslet gjør fine roller som heltinne og diktator, men det skal mer til for å hamle opp med Jennifer Lawrence (Hunger Games) i uttrykk og de dyktige birolleinnehaverne som omga henne.
Langtekkelig midtparti
Dessverre lar regissør Neil Burger midtpartiet i "Divergent" være altfor langt, med endeløs, voldelig rivalisering mellom de fryktløse. Han burde gitt Winslets kontrollfreak mer plass for å spisse kampen mellom et autoritært samfunn versus et der individene gis frihet til å bruke ulike egenskaper.