Noen ganger går feil tog til rett stasjon, sies det. Og I filmperlen "The Lunchbox" får skjer nettopp dette: en feilleveranse av en lunsjboks får store ringvirkninger og gode konsekvenser for mange mennesker.
Visstnok er det intrikate lunsjbokssystemet i den indiske storbyen Mumbai 120 år gammelt, og at det aldri skjer feilleveranser er stoltheten til bedriftene som lever av å lage og levere lunsjbokser til kontorfolk over hele byen. Mens de fleste får mat fra restauranter, får også noen sine personlige lunsjbokser levert, laget av kona og hentet av bud hver dag.
Ilas mann bare jobber og jobber, og i håp om å vekke hans interesse på ny lager hun stadig lekrere retter til lunsjboksen hans. Men en gang går det galt. Mottakeren er i stedet Saajan, en mutt og ensom mann, som er i ferd med å gå av med pensjon. Han elsker Ilas mat. Ila fortsetter å sende boksen til Saajan. De to skriver lapper til hverandre, både om hverdagsfengselet de begge lever i, men også om håp og drømmer for framtiden. Og samtidig som de to blir hverandres virkelighetsflukt, får de ny giv.
Historiens utvikling er bare herlig rørende, men det beste med "The Lunchbox" er de små detaljene som beskriver dagliglivet i Mumbai på en helt annen måte enn vi er vant til å se India. Og Ilas ropende konversasjoner med sin tante, Saajans togtur til og fra jobb, overgangen til et digitalt samfunn. Troverdig og realistisk, og samtidig livsbejaende og eksotisk. Irrfan Khan, tidligere sett i både "Slumdog millionaire" og "Historien om Pi", er et karismatisk senter i en svært vellaget og velspilt film.
Med sin særegne og sanselige varme fyller filmen oss med smil og optimisme og troen på de små, ubetalelige hendelsene i livet.