Iikke at denne velspilte filmen har så mye på hjertet. Historien den forteller er ikke av den viktige sorten. Ikke så mye skjer, og ikke blir det sagt så masse heller. Men du verden: en briljant fortellerteknikk får oss seere til å sitte fjetret av spenning ytterst på stolsetet. Fortellerkunst på sitt ypperste – imponerende godt gjort.
Homofile Tom drar fra Montreal og langt ut på den kanadiske landsbygda for å delta i sin mannlige kjærestes Guys begravelse. Han oppdager at kjærestens mor ikke vet at han finnes. Det gjør derimot broren Francis, en brautende og homofob kvegbonde som tvinger og truer Tom til å jatte med overfor moren. En ubegripelig og skremmende forbindelse oppstår mellom Tom og Francis. Er vi vitne til et tilfelle av Stockholm-syndromet? En erotisk paringslek? En livsfarlig situasjon? Det er gåtene som fjetrer.
Linjen "Hotel California": "You can check out any time you like. But you can never leave", beskriver stemningen. Mellom bildene av høstlige jordbruksmarker og dagligliv på bondegården sitrer og syder det som i svovelkulp. Sorg, savn, fortrengning, brustne drømmer og plutselig vold smelter sammen til en intens følelse av fare.
Kanadiske Xavier Dolan, som både regisserer og spiller hovedrollen som Tom her, er litt av et stjerneskudd i filmbransjen. "Tom at the farm" er 25-åringens fjerde spillefilm. Han gjorde seg bemerket med "Laurence anyways" i 2012, mens "Tom at the farm" fikk kritikerprisen på Filmfestivalen i Venezia i fjor. Han har selv skrevet manuset, som er basert på et teaterstykke.
Lenge vet du ingenting. Til slutt vet du en del, men de fleste bitene i gåten har du fantasert fram selv. Og underveis har du hatt en dirrende dramatisk filmopplevelse.