På 60— og 70-tallet ble det laget en rekk filmer om råning i småbyer med topptrimmede biler. "Need for speed", som er basert på den populære dataspillserien med samme navn, skal være en hyllest til disse filmene, men er samtidig tilpasset nåtidens internettifiserte virkelighet.
Tobey (Aaron Paul) driver bilverksted i en småby på den amerikanske østkysten, og er i tillegg litt av en sjåfør. Rivalen Dino (Dominic Cooper) har ikke bare stukket av med kjæresten hans, han er også årsaken til at Tobey havner uskyldig dømt i fengsel. Vel ute igjen bestemmer Tobey seg for å ta rotta på Dino på hans egen hjemmebane: i det legendariske gateracet De Leon på vestkysten. Sammen med kompisgjengen og den britiske bilentusiasten Julia (Imogen Poots) legger han en plan om fart, spenning, seier. Og hevn.
Manuset er ganske så forutsigbart, og fullt av klisjeer. Her gråtes og sørges det over en god venn som mister livet i et bilrace, men selv ofrer førerne ikke en tanke eller følelse til livene de setter i fare med sin villmannskjøring midt i den offentlige trafikken. Det er da det er greit å tenke på at vi befinner oss i et filmunivers inspirert av en dataspillserie, der dør ingen på ordentlig.
Men poenget med "Need for speed" er ikke trafiksikkerhet, heller ikke å revolusjonere den gode, gamle filmhistorien om hevn, mot og å ta de moralsk rette valgene. Høy fart, machomot, kjappe replikker, store følelser og adrenalinrush er det som teller. Og der lykkes filmen, med spektakulære stunt, lekre biler og heftige racingscener.
Høydepunktet er bilturen på tvers av USA, gjennom fantastiske landskap. Selve bilracet De Leon blir nesten et antiklimaks, men filmen er intenst heftig så lenge den varer.