Fornøyelig historietime

Dette er en koselig historie om en genial hund og hans menneskelige adoptivsønn. Hunden Mr. Peabody er en sann mester i omtrent alt, og har derfor temmelig høye ambisjoner for sønnen. Blant annet har han bygget en tidsmaskin for å sikre barnet en mest mulig realistisk historieundervisning før skolestart. Innledningsvis får vi se hvordan den velvillige dronning Marie-Antoinette serverer de tidsreisende hvert sitt kakestykke, mens hun framfører setningen hun er mest berømt for. Etter å ha unnsluppet giljotinen, setter hund og sønn kursen hjemover for å forberede første skoledag.

Der skjærer det seg imidlertid allerede i første time, når Sherman finner det for godt å briljere med sine kunnskaper om USAs første president. I samme slengen ydmyker han sin vakre (og hevngjerrige) klassevenninne Penny, noe som fører til et lite slagsmål, med påfølgende advokatinnblanding.

For å prøve å redde situasjonen, inviterer Mr. Peabody Penny og sosseforeldrene hennes på en forseggjort gourmetmiddag. Mens hunden underholder de voksne, krangler ungene på rommet, og det ender med at de rapper tidsmaskinen. De møter Tut Ankh Amon, Leonardo Da Vinci og svinger innom den trojanske hesten, for å nevne noe. Det er morsomt, fargerikt, og med akkurat passe mengder slapstickhumor.

I den grad filmen har en skurk, er det en den ufyselige barnevern-dama, som mener at en hund ikke kan ha omsorgen for et barn. Ikke akkurat et veldig kontroversielt standpunkt i virkeligheten, men i denne konteksten er hun bare urimelig og sur.

Det er godt mulig at vi skulle ha lest en eller annen slags "sku ikke hunden på hårene"-moral ut av denne historien, men noen ganger er det best å ikke tenke for dypt på innholdet, og heller bare la seg underholde. Og det er ikke noe problem i selskap med denne gjengen.